Nettsider med emneord «kjemi» - Side 4

Noen av de vanligste legeringene blir vist, og noen av deres egenskaper blir demonstrert. (Tid 4:07)

Fordi molekyler og atomer er for små til å kunne observeres, er kjemien helt avhengig av modeller for å forklare det som skjer med stoffene på mikronivå. De vanligste modellene, som blir brukt i kjemiundervisningen, blir vist og drøftet.. (Tid 11:28)

Vi ser noen store, vakre, dyrkete krystaller, og deretter blir salters egenskaper som ioneforbindelser demonstrert og drøftet.  (Tid 6:24)

Kjemiske reaksjoner studeres på makronivå, forklares på mikronivå og beskrives med symboler. (Tid 1:17)

Vi ser hvordan man går frem i praksis for å studer fett, proteiner og karbohydrater i noen matvarer. (Tid 7:07)

Den energien som avgis eller tas opp i en kjemisk reaksjon, kaller vi kjemisk energi.(Tid 2:29)

Vi ser behandling av det meget reaktive metallet natrium, og hvordan det reagerer med vann og med klorgass. (Tid 1:57)

Å brenne metallet magnesium i luft er trivielt, men det at magnesium også brenner friskt i karbondioksid, er mer interessant. (Tid 2:15)

To eller flere like funksjonelle grupper blir angitt med tallordene di, tri, tetra ... som settes før endelsen. Plassifrene for gruppene oppgis på vanlig måte før tallordene.

For enkelte aromatiske forbindelser med én funksjonell gruppe som skal oppgis med en endelse, er det spesielle navn. Disse navnene anbefales av IUPAC og må læres.

De fleste funksjonelle grupper skal oppgis med en endelse i navnet. Vi tenker oss at den funksjonelle gruppen erstatter et H-atom i et stammolekyl, og endelsen settes etter navnet på stammolekylet (hydrokarbonet). Hvis den funksjonelle gruppen selv inneholder et C-atom, skal dette om mulig telles med i hovedkjeden i stammolekylet, selv om et annet stammmolekyl med en lengre kjede kunne vært valgt.

Hvis det i en organisk forbindelse er to eller flere forskjellige funksjonelle grupper fra tabell 5, bestemmer den med høyest rang endelsen og hvilken stoffgruppe forbindelsen til hører. Andre funksjonelle grupper blir oppgitt med plassiffer og forstavelse.

En funksjonell gruppe er et atom eller en atomgruppe i molekylene til en organisk forbindelse som gir forbindelsen karakteristiske kjemiske egenskaper. Den funksjonelle gruppen har erstattet ett eller flere H-atomer i et hydrokarbon. Hvis molekylene i den organiske forbindelsen inneholder en funksjonell gruppe oppgitt i tabell 3, skal gruppen oppgis med en forstavelse i navnet på hydrokarbonet.

Hvis forbindelsen inneholder flere forskjellige funksjonelle grupper fra tabell 3, skal de oppgis i alfabetisk rekkefølge. Antall like grupper oppgis på vanlig måte og med plassifre.

Et alkan er et hydrokarbon med bare enkeltbindinger mellom C-atomene, og et slikt hydrokarbon sier vi er mettet.

I et ugrenet hydrokarbon er alle C-atomene bundet til hverandre i en kjede. Et ugrenet alkan får navn etter antall C-atomer i molekylet med endelsen -an. Antallet blir oppgitt med et gresk tallord (i norsk språkdrakt), men for 1-4 C-atomer bruker vi spesielle ord. Se tabell 1. Ordene for 1-10 bør du lære deg utenatt. Se tabell 1.

Et hydrokarbon der C-atomene er bundet sammen i en åpen kjede, kalles et alifatisk hydrokarbon. Det er fordi en slik åpen karbonkjede finnes i fettmolekylene (aleiphar (gr.) = fett). Regel 1-11 gjelder for alifatiske hydrokarboner.