Frøplantene har en rekke bygningstrekk som er homologe med det man finner hos karsporeplantene. I prinsippet er det ikke store forskjellen på formeringen hos de heterospore karsporeplantene og frøplantene. Frøplantene har også generasjonsveksling, men gametofyttgenerasjonen er enda mer redusert i størrelse. Fruktblad tilsvarer megasporofyll eller makrosporofyll; støvblad (pollenbærer, pollenblad) tilsvarer mikrosporofyll; nucellus tilsvarer megasporangium eller makrosporangium; pollensekk tilsvarer mikrosporangium; enkjernet embryosekk tilsvarer megaspore eller makrospore; enkjernet pollen tilsvarer mikrospore; primær endosperm (hos nakenfrøete) tilsvarer megaprothallium; og flerkjernet pollen tilsvarer mikroprothallium.
Spermatophyta - Frøplanter
Har frø med embryo. Ledningsstrenger plassert i en ring i tverrsnittet av stengel (eustele) eller spredt over hele tverrsnittet (ataktostele). Eustele vil si en ring av atskilte ledningsstrenger. Hver ledningsstreng inneholder en indre streng med xylem (vedvev) og en ytre streng med floem (silvev). Protoxylemet blir i en ledningsstreng i en eustele plassert inn mot sentrum av stengelen (endark), og er forskjellig fra exark protoxylem i lycofytter og mesark protoxylem i monilofytter. Monofyletisk gruppe. Hannlig gametofytt redusert i størrelse. Mikrosporer i et mikrosporangium. Megasporer i et megasporangium. Megasporen gir en hunnlig gametofytt med arkegonier. Mikrosporen gir en hannlig gametofytt med anteridier.Ved endospori utvikles den hunnlige gametofytten på innsiden av sporangieveggen. Antall megasporocyter (megasporemorcelle) er redusert til en. Sifonogami eller spermatozoider. Integument dannet fra basis av megasporganiet, kalt nucellus, hvis det er omgitt av et integument.
Gymnospermene har pollineringsdråpe med sukker og aminosyrer. Nedbrytning av celler gir et pollineringskammer. Pollenslangen virker som et haustorium og avleverer gameter. Angiospermene har ikke pollineringsdråpe og pollineringskammer. En celle, megasporocyt, utvikles inne i megasporangiet. Gjennom meiose gir dette 4 haploide megasporer hvorav 3 dør, de som ligger lengst vekk fra basis av frøemnet. Megasporen ved basis av frøemnet utvikles. I pollineringskammeret utvikles pollenkornet til en hannlige gametofytt, saom danner en pollenslange som vokser inn i vevet i megasporangiet. Den hannlige gametofytten kan leve i megasporangiet i fra flere måneder til et år. Det funksjonelle megasporangiet vokser med mitotiske delinger og danner en endospor hunnlig gametofytt. Den hunnlige gametofytten som utvikles inne i megasporen er avhengig av sporofytten. Hos gymnospermene utvikles arkegoniet i spissen av den hunnlige gametofytten. Hvert arkegonium består av en stor eggcelle og en kort kanal med halsceller. Den hannlige gametofytten frakter og frigir spermceller i hulrommet mellom megasporangiet og den hunnelige gametofytten, kalt et arkegoniekammer. Konglepalmer og ginkgofytter har svømmende spermceller mens hos gnetofyttene frigis spermcellene nær arkegoniet. Spermcellene går inn i arkegoniet og befrukter egget. Det kan gå opptil et år mellom pollinering og avlevering av pollenkornet til frøemnet og med tilhørende befruktning, mens dette skjer derimot raskt hos blomsterplantene (angiospermene). Frøemnet hos angiospermene har heller ikke arkegonier og arkegoniekammer. Den befruktede eggcellen danner en zygote som utvikles til embryo, og vevet fra den hunnlige gametofytten omgir embryo. Integument blir til frøskall. Nucellus i megasporangiet kan desintegrere. Frøet virker som spredningsenhet, og frøskallet beskytter mot mekaniske skader og predasjon. Opplagsnæringen, næringsvevet rundt embryo gir energi til etablering av vekst av den unge frøplanten (kimplanten). Gymnospermene er en søstergruppe til angiospermene.
Noe av teksten er fra Botanikk