C4-planter

C4-planter har C4-fotosyntese og er tilpasset tørke, høy lysintensitet o temperatur, samt lite nitrogen. De fleste C4-plantene finnes i tropisk og varmt klima  Gras på savanner er ofte C4-planter. Fotosyntesen hos C4-planter synker raskt under 10oC. Selv om bare ca. 1% av alle plantene er C4-planter, så er mange av dem viktige matplanter (mais, sorghum, teff, hirse, sukkerrør).  

C4-fotosyntese: Effektiv karbonfangst og oppkonsentrering av CO2 ved rubisko

Calvin og medarbeidere viste at det første stabile produktet etter CO2 assimilasjon i grønnalgen Chlorella var 3-fosfoglycersyre. På 1950-tallet viste Kortschak 14CO2 ble omdannet til C4-syrer i sukkerrør. Karpilov viste det samme i mais.  M.D. Hatch og C.R. Slack viste med  radioaktivt 14C-merket CO2 (14CO2 ) at malat (eplesyre) var det første stabile radioaktive produktet i fotosyntesen hos mais og sukkerrør, og at det var en C4-fotosyntetisk karbonsyklus.  Mais, sukkerrør, hirse, Sorghum, Atriplex, Amaranthus og tropiske savannegress har C4-dikarboksylsyrer (malat eller aminosyren aspartat) som stabile mellomprodukter og blir derfor kalt C4-planter. Denne typen fotosyntese blir kalt C4-metabolisme.  Planter som har C4-metabolisme har ofte to typer celler som samarbeider (krans-anatomi), men noen arter kan ha hele C4-metabolismen lokalisert til en celle.  

1) Ledningsstrengslireceller som ligger rundt ledningsstrengene og inneholder kloroplaster plassert sentrifugalt.

2) Vanlige mesofyllceller i bladet med kloroplaster uten stivelseskorn, men med stablete tylakoider.

  C4-plantene kan inndeles i 3 hovedtyper. Det er forskjellige variasjoner i C4-fotosyntese avhengig av om det lages malat (eplesyre) eller aminosyren aspartat. Inndelingen avhenger også av hvordan de dekarboksyleres og hva som returneres etter dekarboksylering (pyruvat eller alanin). C4-planter som har:

1) NADP-avhengig malat enzym i kloroplastene (NADPH-ME).

2) NAD-avhengig malat enzym i mitokondriene (NAD-ME).

3) fosfoenylpyruvat karboksykinase (PEP-KK).

  Først lages C4-syrer ved karboksylering av fosfoenolpyruvat i mesofyllcellene som deretter fraktes til slirecellene. C4-syrene dekarboksyleres i slirecellene, frakter CO2 som i høy konsentrasjon gir lav fotorespirasjon.  Deretter fikseres frigitt CO2 i Calvin-syklus i de grønne slireceller med kloroplaster som  er karakteristisk for C4-metabolisme. Transporten av C4-syrer og andre C4-metabolitter skjer gjennom plasmodesmata.

  C4-plantene har høy aktivitet av enzymet karbon anhydrase i mesofyllcellene, men lav aktivitet i slirecellene. Dette gjør at konsentrasjonen av HCO3-, substratet for PEP-karboksylase, øker i mesofyllcellene. Slirecellene har lav permeabilitet for CO2, noe som bidrar til høyt partialtrykk av CO2 der hvor rubisko befinner seg. Det vil også bety lav konsentrasjon av karbondioksid i intercellularrommene, noe som gir en brattere CO2-gradient fra utsiden. Temperaturoptimum for PEP-karboksylase er også høyere enn for rubisko.  Reassimilering av CO2 fra mitokondriell respirasjon i epler gjør at malat akkumuleres i frukten. C4-syklus har et høyere energikrav enn Calvinsyklus og krever 2 ATP ekstra, i alt 5ATP og 2 NADPH for hvert CO2 fiksert.

Karboksylering i mesofyllcellene

PEP-karboksylase katalyserer reaksjonen mellom bikarbonat (HCO3-) og fosfoenolpyruvat (PEP). V i kjenner til bruken av bikarbonat som natron (NaHCO3) eller hornsalt (NH4HCO3). Enzymet bruker bikarbonat som substrat i stedet for CO2. Produktet blir oksaleddiksyre. Affinitet til karbon for enzymet PEP-karboksylase er mye høyere enn for rubisko og enzymet har derved lavere Km-verdi.

Det finnes flere forskjellig PEP-karboksylase i planter, relatert til forskjellige biosynteseveier.  Aktiviteten til PEP-karboksylase reguleres via fosforylering og defosforylering.

fosfoenolpyruvat + HCO3- + H2O → oksaleddiksyre

Pyruvat importeres til mesofyllkloroplastene hvor fosfoenolpyruvat lages katalysert av pyruvat Pi-dikinase i stroma i kloroplastene:

pyruvat + ADP → fosfoenolpyruvat + AMP + PPi

Adenylat kinase omdanner AMP til ADP

 Dette enzymet omdanner ATP til AMP og det trengs 2 ATP for å bringe AMP tilbake til ATP, noe som forklarer det høyere energikravet hos C4-planter sammenlignet med C3-planter. Pyruvat-fosfat dikinase inaktiveres av ADP-avhengig fosforylering ved lav lysfluks.

   Fosfoenolpyruvat fraktes ut i cytoplasma hvor PEP-karboksylase befinner seg. Oksaleddiksyre fraktes til kloroplasten hvor den omdannes til malat katalysert av NADP-malat dehydrogenase:

oksaleddiksyre + NADPH ⇔ malat + NADP+

NADP-malat dehydrogenase påvirkes av lys og kan bli aktivert av thioredoksin hvor enzymet med -SH er aktivt og -S-S- er inaktivt. Malat fraktes til slirecellene hvor den blir dekarboksylert.

   Noen C4-planter lager aspartat istedet for malat katalysert av aspartat aminotransferase som finnes i cytoplasma i mesofyllcellene. Dekarboksyleringen av malat skjer i slirecellene katalysert av NAD(P)-malat enzym.

malat + NADP+ → pyruvat + CO2 + NADPH

Pyruvat dannet i reaksjonen fraktes tilbake til slirecellene, og blir regenerert til fosfoenolpyruvat. Panicum maximum har høyt innhold av aspartat aminotransferase og CO2 kommer fra dekarboksylering av oksaleddiksyre katalysert av PEP karboksykinase:

oksaleddiksyre + ATP → fosfoenolpyurvat + CO2 + ADP

 C4-plantene har et lavt CO2-kompensasjonspunkt (0-5 ppm CO2) sammenlignet med C3-plantene (35-70 ppm CO2), og de mister lite CO2 i fotorespirasjonen siden C4-syklus virker som en oppkonsentrerende CO2-pumpe. Om natten på PEP karboksylase aktiviteten reduseres, og enzymet hemmes av malat og aktiveres av glukose-6-fosfat. Hos CAM-planter er følsomheten for malat høyere om dagen og det finnes dag- og nattformer av PEP-karboksylase som styres via fosforylering/defosforylering.

Lys regulerer flere enzymer i C4-metabolismen:

1) PEP karboksylase regulert av lysavhengig fosforylering.

2) NADP-malat dehydrogenase via thioredoksin.

3) Pyruvat-Pi-dikinase regulert av ADP-avhengig fosforylering.

Assimilering og reduksjon av ett molekyl karbondioksid hos C3-planter trenger tre molekyler ATP og 2 molekyler NADPH. Det er to måter det går an å skaffe seg ekstra ATP i forhold til NADPH og det er syklisk og pseudosyklisk elektrontransport. Syklisk elektrontransport rundt fotosystem I hvor elektroner fra ferredoksin eller NADPH fraktes tilbake til plastokinon og P700 via cytokrom b/f-komplekset og plastocyanin. pH gradienten kan regulere elektronstrømmen. Er det ikke NADP+ tilgjengelig fordi alt er redusert vil elektroner gå inn i syklisk og pseudosyklisk elektrontransport.

 Blad med C4-fotosyntese trenger 5 ATP og 2 NADPH for hver CO2 redusert. Mesofyllcellene har samme ATP og NADPH krav som C3 plantene, men slirecellene har ekstra krav på ATP, laget ved syklisk elektrontransport rundt PSI og NADPH kan lages ved malatdekarboksylering.

I arter som Borszczowia aralocaspica og Bienentia cycloptera har oppkonsentrering av CO2 og C4-syklus i kompartementer i en celle. Kloroplastene med rubisko ligger nær inntil mitokondrier med malatenzym som frigir CO2. C4-planter kan forekomme i den tempererte sone f.eks. havstrandgras som Spartina townsendii og Spartina anglica.

C4-planter utnytter nitrogen mer effektivt enn. C3-planter kan inneholde opptil fem ganger så mye rubisko som C4-planter, slik at C3-plantene har større behov for nitrogen enn C4-plantene.

 I C4 plantene opererer rubisko ved CO2-metning, men hos C3-planter opererer rubisko med bare 25 % av sin kapasitet. I C3- planter er 50 % av bladproteinet rubisko, sammenlignet med bare 5-10 % hos C4-planter, og bare ca. 4% ekstra nitrogen trengs til PEP-karboksylase. Det er imidlertid vanskelig å dele strengt i C3- og C4-planter fordi CO2assimilasjon skjer i stor skala i reproduktive organer hos C3- planter, korn, erter, frukt. Dette kan indikere mer effektiv utnyttelse av karbondioksid i disse organene selv om de mangler kransanatomi. PEP-karboksylase er også velfungerende i sukkulente planter bergknappfamilien (Crassulaceae) og ananasfamilien (Bromeliaceae) som er veltilpasset til tørre områder. Dette er sukkulenter som har lite overflateareal i forhold til hver enhet med friskvekt. CAM-plantene skiller seg fra C4- plantene på flere måter: Stomata er åpne om natten og lukket dagen. CO2 kommer inne i bladene og assimileres via PEP-karboksylase i cytoplasma og oksaleddiksyre reduseres til malat som lagres i vakuolene.

Oppkonsentrering av CO2 i planter og alger

Konsentrasjonen av CO2 i vann i likevekt med luft er ca. 10 mikomolar (μM). Sammenlignet med dette er Km-verdien for CO2 til rubisko mellom 15-25 μM hos C3-planter og hos blågrønnbakterier kan Km-verdien være opptil 200 μM. Derimot er PEP karboksylase mettet med substrat (HCO3-) under de samme betingelsene. Hos C4-plantene oppkonsentreres CO2 i slirecellene via transport av C4-syrer. I motsetning til hos planter hvor rubsiko er spredt rundt i stroma i kloroplastene ligger rubisko i karboksysomer hos blågrønnbakterier og i pyrenoid i alger.

Karbon anhydrase er et zinkenzym som katalyserer likevekten mellom bikarbonat og karbondioksid:

CO2 + H2O ⇔ HCO3- + H+

Moroney, J.V. & Somanchi, A.: How do algae concentrate CO2 to increase the efficiency of photosynthetic carbon fixation ? Plant Physiol. 119 (1999) 9-16.

Tilbake til hovedside

Publisert 29. mars 2019 09:42 - Sist endret 29. mars 2019 12:19