print logo

Etylen

Etylen (eten) - Plantehormon i gassform (CH2=CH2). Lages fra aminosyren metionin via S-adenosylmetionin og  aminosyren 1-aminocyklopropan-1- karboksylsyre, som kommer fra karbonatom 3 og 4 i metionin. Etylen lages i alle deler av planten, spesielt under stress og aldring. Klimakterisk frukt skiller ut mye etylen under modningsprosessen. Etylen stimulerer frøspiring, modifiserer rotvekst, deltar i aerenkymdannelse i stengel og rot under anaerobe forhold, gir epinasti hos blad, økning av blomstring hos arter i ananasfamilien, induserer modning og aldring av blomster og blader, bl.a. bladavkastning, samt deltar i berøringsfølsomme reaksjoner (tigmotropisme).  

 

Biosyntese av etylen

På 1800-tallet oppdaget man at kullgass til belysning gjorde at trær som vokste ved gatelamper og i nærheten av lekkasjer i ledningsnettet mistet bladene.Dimitry Neljubov  ved det botaniske instituttet i St.Petersburg oppdaget i 1901 trippelresponsen på etiolerte erteplanter: redusert strekningsvekst, horisontal vekst (svelling og lateral vekst), samt agravitropisme. Dette er en tilpasning som er nyttig når frøet spirer og frøplanten skal vokse gjennom hard jord.  Etylen samvirker ofte med plantehormonet auxin. Gasskromatografen med flammeionisasjonsdetektor (1959) gjorde at flere kunne gjøre undersøkelser av etylen. 
 
Etylen induserer fruktmodning hvor konsentrasjon av organiske syrer, fenoler og tanniner synker, mens konsentrasjonen av, farge og eteriske stoffer øker. Frø klar for spredning.  Nedbrytning av cellevegg og pektin gjør frukten bløt og saftig. Stivelse hydrolyseres til sukker. Karotenoider og antocyaniner  produseres, noe som øker synligheten for at fruktivore dyr spiser frukten og derved sprer frøene.  Moden vil si spisbar. Hvis frøene skal spres mekanisk måfruktes splittes eller spaltes. I bananmodnerier utsettes grønne bananer for etylen som slippes ut fra gassflasker i modneriet, og derved starter banens egenproduksjon av etylen (autokatalytisk etylensyntese) og bananene blir gulfarget når grønne kloroplaster omdannes til kromoplaster med karotenoider. Når grønne tomater modner omdannes grønne kloroplaster til kromoplaster med det rødfargete karotenoidet lykopen. Siden etylen deltar i aldring av frukt og blomster ønsker produsenter av frukt og snittblomster å redusere virkningen av etylen. Først viste man at frukt holdt seg bedre i kjølige lagringsrom med lavt trykk, lav konsentrasjon av oksygen og høy konsentrasjon av karbondioksid. Man oppdaget at effekten ikke bare skyldtes effekten på respirasjonen, men at CO2 og O2 direkte påvirket effekten av etylen. Etterhvert fant man at sølvioner (Ag+) kunne hindre virkningen av etylen, og dette kan brukes som holdbarhetsmiddel i form av sølvthiosulfat på snittblomster. Etylenreseptoren inneholder kobber (Cu2+), og man fant at flere stoffer kan binde seg til reseptoren og blokkere den, bl.a. 1-metylsyklopropen (SmartFresh®, EtylBloc®) som bl.a. benyttes på epler for å forsinke modningsprosessen. Eksempler på klimakterisk frukt som produserer mye etylen samtidig med økt respirasjon under modningsprosessen er eple, tomat, banan, plomme, fersken, pære, fiken, avokado, cherimoya, mango, oliven, persimmon, og cantaloupe.  Eksempler på ikke-klimakterisk frukt er citrus-frukter, vindrue, ananas, jodbær, vannmelom og kirsebær. Tomatmutanten never-ripe har en mutasjon i genet som koder for etylenreseptoren.
 
Sprøytemiddelet 2-kloroetylfosfonsyre (Ethrel®, Etephon) frigir etylen i kontakt med plantevev og gir avkastning i frukt (frukttynning), gir modning av eple og tomat og blomstring i ananas.

 

Publisert 4. feb. 2011 10:18 - Sist endret 3. jul. 2013 10:57