Hortikultur

Hortikultur (l. hortus – hage) er hagebruk med kultivering og dyrking av blomster, prydplanter, frukt, bær, nøtter, grønnsaker og urter på friland eller i veksthus (drivhus).

Hortikultur omfatter hageglede, hagekultur, og inngår som en del av landbruket (agrikultur) basert på praktisk anvendt plantefysiologi. Hortikultur bevarer historiske hageplanter og nytteplanter.  Hortikultur baserer seg på kunnskap i genetikk, plantefysiologi, geologi, jordvitenskap og meteorologi.  Generelt for all plantedyrking gjelder effekter av  gjødsling, vanning (irrigasjon), temperatur, lys, jordtyper, jordstruktur, drenering, luking og ugrasfjerning. Om skadegjørere og plantepatologi: insekter (bladlus, skjoldlus, trips), nematoder, sopp (meldugg, råtesopp), bakterier, plantevirus og viroider. Formering av kultivarer kan skje vegetativt, via poding eller frø. Andre aspekter er beskjæring, tynning, klipping, klimasoner, sortsvalg og provenienser, pollinering og krysningstyper, sprøyting mot skadegjørere og behandlingsfrister.

Hortorium er en samling med beskrivelse og bevaring av pressete eksemplarer av kultiverte planter, jfr. herbarium.

Landskaps- og hagedesign

Hager med vannplanter i dammer med karpefisk, statuer, kunstferdig beskåret eviggrønne vekster brukt til kontemplasjon og naturglede.

Hortikultur kan deles i flere disipliner:

Florikultur

Florikultur - dyrking av blomster, prydplanter og grønne planter  til hage, på balkong eller i potte og ampel i stue eller vinterhage, kontorer, til inngangspartier til hoteller og restauranter, samt snittblomster, bonsai og ornamentplanter i ampler.  Omfatter ettårige og flerårige planter (stauder), krysning, sortsvalg og planteforedling, og gamle plantesorter.  Tvinge planter til å blomstre på en bestemt tid av året ved å manipulere daglengde og/eller temperatur med formål å skaffe pryd- og inneplanter til høytider som jul, påske, eller Valentinsdag. Poding av kaktus. Stiklingsformering. Celle- og vevskultur til formering av orkidéhybrider. Dvergsorter. Florister. Florikulturindustri i Nederland med dyrking i veksthus eller på friland, blant annet tulipaner og orkidéer. Blomsterdesign, markedføring, transport og fordeling av blomster. Ampler, krukker, vaser, jord og gjødsel til blomster. Kunstige blomster. 

Pomologi

Pomologi – Opprinnelig om dyrking av epletrær, men seinere omfatter alle frukttrær (epler, pærer, plommer, kirsebær, moreller). Om voksesett og egenskaper. Utprøving av nye sorter. Fruktblomstring i Hardanger, kirsebærblomstring i Japan og Washington DC (National Cherry Blossom Festival), citrusblomstring i California. 

Sveriges Pomologiske Förening (1900) som i 1965 ble til Riksförbundet Svensk Trädgård.

Hanami og kirsebærblomstring i Japan

I japan var det opprinnelig blomstringen av japansk plomme (Ume), men etter hvert ble det kirsebærblomstring av sakura (Prunus serrulata) som ble hanami hvor man samlet seg under kirsebærblomstene for feiring av våren. Kirsebærblomstringen er et vårsymbol, men den kortvarige blomstringen gir også et signal om forgjengelighet, i mosetning til de eviggrønne trærne. Blomstringen starter på Okinava i Januar, når Tokyo i mars-april og Hokkaido noen uker seinere. Med klimaendringer har det blitt vanskeligere å forutsi blomstringstidspunktet.

Japansk hagekunst

Mirei Shigemori (1896-1975) var en japansk landskapsarkitekt og hagedesigner som studerte historien til japanske hagekunst. I japanske hagedesign inngår gjennomtenkt plassering av steiner, kunstklipping av trær og busker omgitt av forskjellige arter moser,  i stedet for gress slik vi gjør. Tehager i tilknytning til te-rom. Karesansui japanske steinhager, Zen-hager, mentale hager i et stilisert landskap med steiner, mose, kunstferdig beskjærte busker hvor man bruker grus og småstein formet i et bølgemønster som simulerer vann.

Momijigari «Røde blader jakt» besøk i vandrehager hvor bladene får høstfarger. Alle fargenyanser av rødfargete blad på japanske lønnetrær (Acer palmatum)  sammen med andre arter blant annet sterkgule blader (momiji) fra tempeltrær (Ginkgo).

Vitikultur

Vitikultur – Dyrking og kultivering av vindruer (Vitis vinifera), om vinsorter, høsting og vinproduksjon (ønologi, gr. oenos – vin). Vinstokker, grunnstammer og poding, beskjæring.Terroir omfatter geologi, jordsmonn, geografi, helning og klima. Vanning (irrigasjon), gjødsling, kontroll med soppsykdommer (meldugg ), insekter og virus. Domestisering av Vitis vinifera i Armenia, Georgia og Fønikia. Produksjon av rosiner. 

Arbokultur

Arbokultur – (l. arbor – tre), arborikultur om kultivering, vekst og beskjæring av flerårige treplanter,  trær og busker. Arboret. Bonsai. Arborist. Trær og busker i parker, alleer, og gater (urbant skogbruk og trelandskap). Trær til pynt, skygge, velvære og ro, bedring av lokalklima, redusering av flomskader. Eviggrønne trær og løvfellende trær med vårfarger, sommerfarger og høstfarger. 

Et xylarium er en samling med vedprøver.

Hagedyrking og hageselskap

Sir Joseph Banks and John Wedgewood opprettet I 1804 Horticultural Society  of London.

I Norge etablerte Fredrik Christian Schübeler (1815-1892) Selskabet Havedyrkningens Venner (1884) som ble til Det norske hageselskap i 1939.

Liberty Hyde Bailay (1858-1954) arbeidet for å kombinere botanisk vitenskap fra laboratorier og i felt med praktisk hortikultur og plantedyrking. Bailay var en av medgrunnleggerne av American Society for Horticultural Science (1903). Bailay gjenoppdaget Mendels eksperimenter vist med siteringer i boka  Cross breeding and hybridization (1892) som tok for seg krysningsforsøk på vitenskapelig basis. Han introduserte begrepet kultivar som forkortelse for kultivert varietet.  Bailay var inspirert av den amerikanske presidenten Thomas Jefferson og hans agrarisme (vektlegging av landbruket).

Fysiokrati (gr. physis – natur, kratos – styre) er en økonomisk teori som påpeker at produktivt arbeid i landbruket og utnyttelse av jorden er grunnlag for velstand og kultur, og at dette kommer foran merkantilisme. Representanter for fysiokratisk tankegang i Frankrike var François Quesnay (1694-1774), Anne-Robert-Jacques Turgot (1727-1781) og Pierre Samuel de Pont Nemours (1739-1817) .

Agrokjemikalier

Kjemikalier som benyttes innen plantedyrking i hage- og landbruk. Store internasjonale selskaper innen agrokjemikalier er Syngenta, Bayer Crop Science, Monsanto, DuPont, Dow Agrosciences og BASF.

Tilbake til hovedside

Publisert 19. mars 2015 08:50 - Sist endret 13. feb. 2022 15:31