Hypofysen ved basis av hjernen og festet til en stilk (hypofysestilk) til hypotalamus (har en viktig styringskontroll i kroppen. Fremre del av hypofysen, forlappen) er styrt av frigivende hormoner og frigivelsehemmende hormoner laget i hypotalamus. Bakre del av hypofysen, baklappen mottar signaler fra nevrosekretoriske celler og frigir hormoner laget i hypotalamus
Forlappen (anterior, adenohypofysen)
Forlappen (pars distalis) skiller ut luteiniserende hormon , follikelstimulerende hormon , tyroidstimulerende hormon, adrenokortikotropt hormon, prolaktin og veksthormon (somatotropin), melanocyttstimulerende hormon, lipotropin og β-endorfin. Luteiniserende hormon og follikelstimulerende hormon er gonadotropiner som induserer gonadene til å lage kjønnssteroider og gameter.
Følgende hormoner blir frigitt fra hypofyseforlappen på signaler fra hypotalamus. Veksthormonfrigivende hormon aktiverer frigivelse av veksthormon (GH) som stimulerer vekstfaktorer. Kortikotropinfrigivende hormon stimulerer frigivelse av adrenokortikotropt hormon (ACTH) som stimulerer binyrene til å skille ut streshormoner (glukokortikoider) e.g. kortisol. Tyrotropinfrigivende hormon gir frigivelse av tyroidstimulerende hormon (TSH) som får skjoldbruskkjertelen til å skille ut tyroidhormoner. Gonadotropinfrigivende hormon gir utskillelse av follikelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH) som deltar i produksjon av kjønnsceller og kjønnshormoner. Prolaktin gir vekst av melkekjertler og melkeproduksjon.
Skjoldbruskkjertelen formet som en sommerfugl lokalisert i halsen er styrt av hypotalamus-hypofyse og lager hormoner som regulerer metabolismen (stoffskifte), proteinsyntese og beinvekst i samarbeid med veksthormon. Tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) øker hastigheten på basalstoffskifte.
Gonadene (eggstokkene og testiklene) lager kjønnshormoner some r med å regulere funksjonen til gonadene og deltar I utvikling av sekundære kjønnskarakterer. Østradiol i eggstokkene er med å regulerer menstruasjonssyklus. Progesteron forbereder livmoren for gravidietet. Testosteron i testiklene deltar i sspermproduksjon
Baklappen (posterior, nevrohypofysen)
Baklappen (pars nervosa) inneholder en del av sentralnervesystemet med nerveceller, gliaceller og blodårer. Nevrohormoner og nevropeptider blir laget i nevrosekretoriske nevroner med cellekroppen i hypotalamus. Hormoner som skilles ut fra nerveender i baklappen er vasopressin og oksytocin som fraktes rundt i kroppen med blodåresystemet.
Antidiuretisk hormon (vasopressin) som deltar i reabsorbsjon av vann i nyrene er lagret i hypofysebaklappen. Det samme gjelder oksytosin som gir sammentrekning av livmoren ved fødsel, lager melkeproduksjon i brystkjertlene og danner basis for sosialt samhold.
Arginin vasotosin er også et oligopeptidhormon som blir laget i nevrohypofysen (posterior) hos fugler, fisk, og amfibier. Er homolog med oksytosin og det antidiuretiske hormonet vasopressin hos pattedyr Deltar i osmotisk homeostase og vannbalanse, men også i sosial og seksuell atferd (parbinding, sosialt hierarki), samt egglegging hos fugl. Arginin vasotocin blir laget som et preprohormon bundet til bærerproteinet nevrofysin.
Hypotalamus
Hypotalamus kobler sammen nervesystemet og det endokrine system og skiller ut frigivende hormoner som regulerer kroppsfunksjoner og andre kjertler. Eksempler på frigivende hormoner fra hypotalamus er vekstfrigivende hormon, veksthormon hemmende hormon, tyrotropinfrigivende hormon, kortikotropinfrigivende hormon og goandotropinfrigivende hormon. Gonadotropinfrigivende (GnRH) er et peptidhormon som slippes ut i pulser, og er en hovedregulator i reproduksjon ved å lage gonadotropinene luteiniserende hormon og follikelstimulerende hormon. GnRH I hos pattedyr består av ti aminosyrer pGlu-His-Trp-Ser-Tyr-Gly-Leu-Arg-Pro-Gly·NH2. Virveldyrene (vertebratene) har mer enn tyve forskjellige former for gandotropinfrigivende hormoner og reseptorer. GnRH II hos fugler pGlu-His-Trp-Ser-His-Gly-Trp-Tyr-Pro-Gly-NH2 , og GnRH III hos fisk.
GnRH nevroner utvikler seg fra medial luktplakode og forflytter seg under embryogenesen langs luktkolben fram til hypotalamus. GnRH slippes ut i pulser, episodisk frigivelse, men kontinuerlig hos kvinner i preovulatorisk fase.