Ideell løsning

Ideell løsning - Når vi har en ideell løsning med stoffet A løst i B skal alle tiltrekningskreftene mellom A - A, A - B, og B - B være like, slik at alle molekyler får en fullstendig tilfeldig fordeling og løsningen blir helt homogen. Derfor blir virkelige løsninger ikke ideelle, spesielt når konsentrasjonen av stoff øker og man får mer konsentrerte løsninger. Løsninger som inneholder ioner avviker fra ideelle løsninger ved lavere konsentrasjoner enn ikke-elektrolytter. Dette skyldes alle frastøtnings- og tiltrekningsreaksjonene som ionene inngår i. Konsentrasjon blir derfor et upresist begrep i termodynamiske betraktninger av løsninger og aktivitet brukes istedet. Aktiviteten (a) henger sammen med konsentrasjon (c) i form av en aktivitetskoeffisient (g)

Aktivitet

Ioner er omgitt av en hydratiseringsskall med vannmolekyler hvor vannmolekylene som ligger nærmest kjernen på atomet bindes sterkest med ion-dipolbindinger. Hydratiseringsskallene er ikke permanente idet vannmolekylene hele tiden bytter plass med de i omkringliggende.

Publisert 4. feb. 2011 10:26 - Sist endret 4. feb. 2011 10:26