En populasjon av individer som er avledet uten seksuell reproduksjon fra en morplante. Setting av poteter gir potetavling som er kloner av den opprinnelige potetsorten.
Avleggere og stiklinger gir kloner av den opprinnelige planten avleggeren ble hentet fra, og er en vanlig formeringsmetode for stueplanter.
Yngleblad (Bryophyllum daigremontianum).
Yngleblad (Bryophyllum daigremontianum), kalt "mor med tusen barn", er en sukkulent i bergknappfamilien (Crassulaceae) som har vegetativ klonformering ved lage små miniatyrplanteri bladranden. Småplantene i bladranden har blad og røtter, og når disse faller ned på jorden vokser de opp til nye planter som er identiske med morplanten.
Mange planter har både kjønnet og vegetativ formering. Osp (Populus tremula) sprer seg via adventivskudd fra røttene, rotstiklinger, og en gruppe ospetrær kan danne en klon. En ospeklon kan ofte sees om høsten hvor like høstfarger og bladaldring skjer synkront.
Andemat (
Lemna sp.) har vegetativ klonformering, men kan også blomstre og sette frø ved lange dager.
Cavendishbanan (Musa acuminata) er triploid kultivar av banan, og kan bare formeres ved stiklinger. Cavendishbanan erstattet banankultivaren Gros Michel som på 1950-tallet ble rammet av Panamasykdom, et soppangrep fra Fusarium (Fusarium oxysporum).
Ved stiklingsformering eller å ta avleggere (stikling) fra stueplanter eller prydplanter tar man et skudd av planten, en stengelbit med noen få blad og setter det i vann i lys, hvor det etter hvert dannes
adventivrøtter ved snittflaten. Seinere kan stiklingene plantes i jord. Grunnen til at det dannes adventivrøtter er polar transport og opphopning av plantehormonet
auxin (indoleddiksyre) i snittflaten. Innen gartnernæringen kan snittflaten fra prydplanter dyppes i et rotingspulver tilsatt et syntetisk auxin f.eks. indol-3-smørsyre, som gir økt rotdannelse, spesielt hos planter hvor det er vanskelig å få dannet adventivrøtter.