Lin (Linum usitatissimum) er en ettårig plante med stiv stengel blå blomster i kvast, .i linfamilien (Linaceae), eng.flax, linseed. Varieteter som fiberlin og frølin, hvor frøene i sistnevnte inneholder frøolje med opptil 50% linolensyre og er derfor en tørkende olje.
Bilde: Fiber fra stengelen til lin (Linum usitatissimum).
Ramie
Ramie (Boehmeria nivea (L.) Gaudick) i neslefamilien (Urticaceae) er en flerårig urtaktige plante som kan bli opptil to meter høy, og som vokser i Ø-Asia hvor den har blitt brukt som fiberplante i flere tusen år. Navnet ramie har malayisk opprinnelse. Ramie (kinagras, hvit ramie) har hjerteformete blad med sølvaktig underside grunnet hår (trikomer), men planten har ikke neslehår. Ytterbarken fra stengelen inkludert cortex blir fjernet av avskrapning og bastfibrene blir isolert etter at harpiksen er fjernet med hjelp av kjemiske stoffer. Hvis god vekst kan fibrene høstes flere ganger per år. Store produsenter er Kina, India og Bangladesh. Ramie holder formen, rynker lite, men er lite elastisk og ryker lett, derfor blandes den ofte med andre fibre.
Jute
Jute er bastfibre fra Corchorus-arter i familien Sparrmanniaceae. Harde bastfibre fra stammens innerbark. Brukes til strie, møbelstoff, veggtapet eller til linoleum. Congojute kommer fra Urena lobata i kattostfamilien (Malvaceae). Jute er fuktighetskrevende og vokser i varmt monsunklima. Hvit jute fra Corchorus capsularis og tossajute fra Corchorus olitorius. i familien Malvaceae. Fibrene isoleres ved en råteprosess hvor stenglene legges i rennende vann, og i en arbeidskrevende prosess skrapes ytterbarken med fibrene av. Jute brukes til tauverk, strisekker, klær, matter, baksiden av linoleum, tråd til å binde opp planter eller som sekker om omgir røttene ved utplanting av trær. Strietapet brukt på 1960-tallet og utover. Jute har en stri fiber og den blir tilsatt planteolje før den veves til striesekker, noe som kan gi en spesiell lukt.
Bilde: Tråd av jute til oppbinding av planter.
Sisal
Sisal eller sisalagave (Agave sisalana) fra aspargesfamilien (Asparagaceae) eller agavefamilien (Agavaceae) er opprinnelig fra Mexico er en agave med en rosett med sverdformete blad hvorfra man isolerer plantefibre. Brukt til tauverk, garn, dørmatter, koster, bl.a. tidligere brukt til selvbindergarn i korndyrking. Grove fibre som brukes til matter, tepper, sekker, eller tauverk. Fibre fra Agave sisalana kalles sisal, men fibrene fra Agave fourcroydes kalles henequen. Xerofytter med lanseformete stive blad. Fra småplanter som kommer fra morplanten eller yngelknopper fra lang blomsterstengel. Agavene blomstrer bare en gang ved avslutning med en lang blomsterstengel. Bladene inneholder hecogenin som kan brukes til fremstilling av steroidhormoner. Vokser i tropiske strøk, og Brasil og Tanzania er store produsenter. Hvis tropisk regnskog hogges ned for å lage sisalplantasjer gir dette miljøproblemer, også ved selve ekstraksjonen av fibrene ut fra plantematerialet.
Kokosbast og kokosfiber
Kokosbast og kokosfiber blir isolert fra umodne eller modne kokosnøttskall fra kokosnøttpalmen (Cocos nucifera) og brukes til å lage dørmatter, koster og sekker. Kokosfiber tåler godt saltvann. Fargen på kokosfibre fra umodene kokosnøtter er hvit, og brun hvis de er modne. Kokosfiber blir også benyttet til jordforbedring i stedet for torv. Vermikulitt blandet med kokoksbast er blitt brukt til dyrking av sopp.
Manilahamp
Manilahamp er fibre fra bladstilken til abacá (Musa textilis) i bananfamilien. Blir brukt til å lage brunfarget manilapapir.
Rafiabast
Fra rafiapalme ( Raphia sp.) som er en palme med noen av verdens største blad. Frukten er kongle dekket med skjell. Opprinnelse fra Afrika. Sorter er Raphia farinifera; Raphia vinifera. Fibre fra bladoverflaten brukes til rafiabast som er en type gartnerbast (rafidebast) som brukes til å binde opp blomster. Bestandig mot vær og vind. Fibrene kan også farges kunstig. Bladbasis legges til røting i vann gir fibre som benyttes til piassavakoster og børster. Andre arter som brukes til dette formål er Attalea funifera og Leopoldinia piassava fra S-Amerika og Caryota urens og Borassus flabellifer i Asia.
Panamahattplanten
Fibre fra blad hos panamahattplanten (Carludovica palmata) i familien Cyclanthaceae blir fletttet til panamahatt.