Partogenese
Partogenese bevarer gode fordelaktige genotyper. Meiose og syngami tar lang tid sammenlignet med mitose. Både seksuell og aseksuell reproduksjon gir en risiko ved overføring av parasitter og sykdommer. Kostnadene ved seksuell reproduksjon er å finne en partner, eventuelt også finne en hann som kan delta i pass og mating av avkommet. Ved lav populasjonstetthet kan det være vanskelig å ha seksuell reproduksjon. Partogenese mest vanlig i tidlige suksesjonsstadier, f.eks. bladlus og ved ekstreme breddegrader og høyder, eller på store havdyp.
Gir sex fordel bare i i stabile miljøer ? Rekombinasjoner kan gi DNA-reparasjon og fjerning av skadelige alleler. Reparasjon ved overkrysning trenger et templat. Ved partogenese øker kontamineringen i genomet.
Hos arter med partogenese kan de ofte skifte mellom partenogense (aseksuell formering) eller seksuell reproduksjon avhengig av sesong (fakultativ partogenese). Partogenese gir rask populasjonsvekst hos bladlus om sommeren som gir rask spredning av en genotype, på samme måte som rask oppformering av daphnier i ferskvann. Bladlus som lages ved partogenese om sommeren mangler vinger, men om høsten når dagene blir kortere gis det et fotoperiodisk signal om å produsere individer med vinger som kan fly og parre seg. Avkommet ved partogenese kan være av begge kjønn, eller bare et av kjønnene. Hvis hunnen bare lager hunner fra ubefruktede egg kalles det thelyotoky (gr. thelys- hunn; tokos - avkom) slik som hos bladlus. Hvis det ved partenogenesen bare eller lages bare hanner fra de ubefruktede eggene, arrhenotoky (gr. arrhen - hann, tokos - avkom, eller arrhenogeni (gr. genos - avkom). I motsetning til partenokarpi gir seksuell formering meiose, rekombinasjon mellom søsterkromatider, noe som fører til økt genetisk variasjon med økt mulighet for adaptasjon. Derfor er det vanlig å ha fakultativ partenogenese som kombinerer det beste fra to verdener, istedet for obligat partenogenese.
Noen arter insekter som hos bladlus (Aphidoidea), bier, parasittveps og maur, samt edderkoppdyr (midd, skorpioner) kan ha formering via partenogenese. Partenogenese finnes også hos andre invertebrater som vannlopper (Daphnia) (krepsdyr i orden Cladocera, bdelloide hjuldyr (rotatorier), nematoder, skorpioner, men sjeldent hos virveldyr (vertebrater), men finnes hos noen arter fisk, hammerhai (Sphyrna) , amfibier eller krypdyr (salamandere, gekko). Avkommet fra hunner ved partogenese er vanligvis diploid med dobbelt sett kromosomer. Hunnene har kjønnskromosomer XX, X0 (XY-kjønnsystemet, XY er hanner), eller ZW (i ZW-kjønnssystemet, hvor ZZ er hanner). Haploide individer med bare ett sett med kromosomer er lite levedyktige. Haploid-diploid-kjønnsystemet hos bier, maur og veps blir haploide hanner (droner) laget fra ubefruktede egg, mens arbeiderne er diploide hunner. Vanligvis er det bare en fertil hunn, dronning, som kan legge egg, og velge om de skal befruktes eller ikke.
Jfr. Roald Dahls novelle Dronninggelé (Qeen gelly).
Hvis dronningen mangler har noen av hunnene mulighet til å legge egg ved partenogense e.g. honningbier av underarten Apis mellifera capensis i Sør-Afrika. Noen parasittveps infektert med bakterien Wolbachia blir indusert til å formere seg via partenogenese slik at det bare dannes hunner.
Eksempler på dyr som kan formere seg med partenogenese er reptilen komodovaran (Varanus komodoensis),
Gynogenese (gr. gyne- kvinne) er en form for partenokarpi, men som er avhengig, men hvor eggutviklingen blir stimulert av tilstedeværelse av spermer. På lignende måte som forskjellige former for apomiksis i planter hvorav noen er avhengig av pollen, men ikke at det skjer befrutkning av egget.
Hybridogenese (l- hibrida - krysning) er reproduksjon hos hybrider, og kommer i en mellomstilling mellom seksuell og aseksuell formering.