Bananer er triploide og har ikke frø, siden triploide planter som får et sett med kromosom fra den ene forelder og to sett fra den andre forelder får en genetisk ubalanse og kan ikke ha normal meiose. Frøløse vindruer eks. Thompson-vindruer opprinnelig fra Iran inneholder blir pollinert, men druen inneholder rester av frø som arborteres (stenospermokarpi). Frøløse vindruer har mindre størrelse enn vindruer med frø. De frøløse vindruene kan bli større etter sprøyting med plantehormonet gibberellin. Vindruer formeres med poding på amerikanske grunnstammer som er resistente mot rotlus.
Navleappelsiner er en mutasjon som gir partenokarp frukt og ble oppdaget i Brasil i 1820. Stiklinger av navleappelsiner ble tatt med til Riverside i California i 1870, og det ble utviklet sorter som Washington, Riverside og Bahia. Navleappelsiner har en tvillingfrukt, en liten ekstra appelsin i den ytre frukten. På utsiden av skallet er det et arr som minner om en navle. Antall fruktblader gir antall båter i appelsinen. Navleappelsin får ikke frø pga. selvinkompatibilitet, eget pollen spirer ikke på planten. Slik selvinkompatibilitet gjelder også anans og clementiner. Dyrkes clementiner i nærheten av en citronplantasje kan dette gi frø i clementiner.
Frøløs triploid vannmelon er laget ved å krysse en diploid og tetraploid sort av vannmelom. Clementiner er en partenokarp frukt etter krysning mellom mandarin (Citrus reticulata) og en søtappelsin (Citrus aurantium). Clementiner er lette å skrelle. Frøløse ananas er selvinfertile. Generelt er det frøene som produserer plantehormonet auxin som gjør at frukten vokser. Dette er ikke nødvendig i partenokarp frukt hvor det er nok auxin tidlig i fruktutviklingen. Partenokarpi kan være en strategi som gir beskyttelse mot frøpredatorer, men på den annen side kan ikke planten lenger reprodusere seg med frø. Plantene er ikke lenger avhengig av en spesiell pollinator.
Partenokarp frukt er populært hos forbrukeren, og man vil nok se økt bruk av partenokarpiteknologi. Gros Michel var en triploid banan som ble tidligere dyrket, men man sluttet etter at den ble utsatt for Panamasykdom, soppangrep fra Fusarium oxysporum, som har bred vertsspesifisitet og mange formae specialis. Soppen kommer inn i plantene via røttene og ødelegger vann- og næringsstransporten i xylemet slik at planten tørker ut. Cavendish banan som man oppdaget i SØ-Asia er resistent mot soppen Siden banan er triploid kan den bare formeres vegetativt og det er vanskelig å utvikle soppresistente triploid banan.
Partenogenese hos dyr tilsvarer apomiksis hos planter.