I en aerob jord er redokspotensialet +400 mV til + 800 mV, moderate redusert (+300 til +100 mV). Ved ca. +330 til +380 mV kan man ikke lenger påvise oksygen (O2) i jorden, nitrat er ikke lenger påvisbart ved ca. +220 mV. Ved +150 til 100 mV kan man påvise Fe(II). Redusert jord har redokspotensial +100 til -100 mV).
Sulfat blir omdannet til sulfid av sulfatreduserende bakterier ved 0 til -100 mV. Meget redusert jord har redokspotensial -200 til -400 millivolt. I meget redusert jord bruker metanogene bakterier CO2 /HCO3- som elektronakseptor.
På samme måte som definisjon av pH som minus den Briggske logaritmen til H+-konsentrasjonen (grunntall 10), så kan man definere redokspotensialet i jord som pe-verdi:
pe = -log[e-]
pe=2 vil si at konsentrasjonen av elektroner [e-] er 10-2 M. pe = -1 vil si at konsentrasjonen av elektroner [e-] er 101 M.
Elektrokjemisk potensial virkelig redokspotensial E med referanse standard redokspotensial Eo er gitt ved:
\(\displaystyle E = E^o + \frac{RT}{nF} \ln\frac{[\text{elektronakseptor]]}}{[\text{elektrondonor}]}\)
Ved 25oC (298K):
\(\displaystyle E = E^o + \frac{0.026V}{n} \ln\frac{[\text{elektronakseptor]]}}{[\text{elektrondonor}]}\)
\(\displaystyle E = E^o + \frac{RT}{nF} \ln\frac{a_{redusert}}{a_{oksidert}}\)
hvor n er antall elektroner som blir byttet mellom oksidert og redusert form, ln er naturlig logaritme med grunntall e, R (8.314 J mol-1 K-1) er den universelle gasskonstanten, T er absolutt temperatur i Kelvin, F er Faradays konstant (9.649·104 J mol-1 V-1, aredusert er aktiviteten (et mål på konsentrasjon) til redusert form og aoksidert er aktiviteten til oksidert form.
Ved 25oC er 2.303RT/F = 0.0592 V slik at man kan bruke Briggske logaritmer
Det vil si
\(\displaystyle E = E^o + \frac{0.0592}{n} \log\frac{a_{redusert}}{a_{oksidert}}\)
pe= E·16.9
Redokspotensialet i jord kan bli målt med en kombinasjonselektrode hvor quinhydron blir brukt til kalibrering. I oversvømt jord med lavt redokpotensial kan tilpassete planter lage aerenkym ned til røttene.