Absorbsjonsspektrum

Absorbsjonsspektrum (l. absorbere - å svelge) - Viser lys som fanges opp (absorberes) av et pigment (fargestoff) som funksjon av de forskjellige bølgelengdene (fargene) til lyset. Høyden på absorbsjonsspektret ved en bestemt bølgelengde sier noe om sannsynligheten for at energien til et foton ved den aktuelle bølgelengden skal bli absorbert. Absorbsjonsspekteret gir et "fingeravtrykk" av pigmentmolekylet. Sannsynligheten for at lys skal bli absorbert av et pigmentmolekyl avhenger både av bølgelengden og orienteringen av det elektromagnetiske feltet til lyset i forhold til mulige induserte oscillasjoner og vibrasjoner av elektroner og kjerner i pigmentmolekylet. Absorbsjon av lys får molekylet til å gå fra en grunntilstand til en eksitert tilstand hvor ett av elektronene går over i en orbital med høyere energi. Eksitasjonen kan skje til 2. singlett nivå som har størst energi eller til 1. singlett nivå med lavere energi. Hvert elektronisk energinivå (grunntilstand, eksitert tilstand) er oppdelt i forskjellige diskrete undernivåer i energi kalt vibrasjonssubnivåer, som skyldes vibrasjoner av atomene i molekylet. Vibrasjonssubnivåene er videre oppdelt i rotasjonsnivåer. Alle disse energinivåene gjør at man får absorbsjonsbånd og derav brede absorbsjonstopper.

Publisert 4. feb. 2011 10:03 - Sist endret 4. feb. 2011 10:03