Atferdsøkonomi har historie tilbake til den skotske økonomen Adam Smith(1723-1790) med boka De moralske følelsers filosofi (TheTheory of Moral Sentiments, 1759).
De israelske psykologene Amos Nathan Tversky (1937-1996) og Daniel Kahneman (1934-2024) viste på 1970-tallet i prospektteori hvordan mennesker har en kognitiv skjevhet i å vurdere risiko, saynnsynlighe og vinnersjanser. Kahneman og Tversky skrev obka Prospect theory:t An analysis of decision Under risk (1979) Ved bruk av kognitiv psykologi kunne de forklare foskjeller i beslutninger tilknyttet økonomisk handlingsmønster. Kahngemann og skrev boka Thinking fast and slow (Tenke fort og langsomt. 2011) som inneholder noen av forskningsesultatene fra arbeidet til Kahnemann o Tverskyy
Daniel Kahneman fikk «økonominobelprisen» i 2002 «for å ha integrert innsikter fra psykologisk forskning inn i økonomisk vitenskap, spesielt vedrørende menneskelig dømmekraft og beslutningstaking under usikkerhet».Kahneman delte prisen med lt med den amerikanske økonomien Vernon L. Smith (f. 1927) «for å ha etablert laboratorieeksperimenter som et verktøy innen empirisk økonomisk analyse, spesielt innen studier av alternative markedsmekanismer».
Ien matvarebutikk er ikke varene plassert tilfeldig og man er påvirket av langsiktig effekt av reklame før man går inn i forretningen. Plassering av varer I øyehøyde. Noen står nær betalingskassen. Kjøpeatferd med kjøpelyst og kjøpefest versus kjøpevegring.
Sparsommelighetsens paradoks eller Raradokset ved sparing (The Paradox of thrift) ble formulert av økonomen John Maynard Keynes (1883-1946) og sier at personlig sparing er og redusert forbruk skadelig for økonomisk vekst i nedgangstider med resesjon. Sparing senker etterspørselen etter varer og tjenester og virker således negativt på sammunnsøkonomien. «Det som er sant for en de av det hell er ikke nødvendigvis sant for helheten».
Under den økonomiske depresjonen på 1930-tallet skapte Keynesiansk teor en ny måte å om økonomi og etterspørsel i boka. The general theory of employment,i Interest and money (Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger,1936).
Litteratur
Wikipedia