Avrennning

Avrenning er overflatevann fra nedbør som renner over og gjennom overflatelagene av jordsmonnet og raskt blir drenert vekk gjennom drensrør i landbruksområder i og urban menneskeskapt infrastruktur. Fordi det er lite skog og myrområder og vegetasjonsbelter langs vann og vassdrag som kan fange opp nedbøren og utporsjonere den over tid blir det i stedet gir en rask økning i avrenning inn i kloakksystemene som i Norge er konstruert slik at de samler både kloakkvann og overflatevann gi samme rørsystem. Ved store nedbørmengder har ikke kloakkrenseanleggene nok kapasitet til å handtere alt avløpsvannet og urenset kloakk går ut i fjorder og kystområder. Avrenning vasker med seg næringssaltene som finnes i jordsmonnet, spesielt nitrogen og fosfor som er næringssalters som gir vekst av alger i vann og fjorder.  Etter algeoppblomstring synker alger og plankton til bunns og blir der omsatt av mikroorganismer som etter hvert bruker opp oksygenet i vannet og det blir anaerobe forhold i bunnsedimentene. Avrenningen frakter også med seg miljøskadelig forurensninger

Avrenning er vann fra nedbør som på sin vei via bekker og elver til havet tar med seg oppløste næringssalter som virker som gjødsel og næring for alger i vann og gir algeoppblomstring, vekst av trådalger og endring av økosystemer i vann og jorder.

Moderne landbruk baserer seg på bruk av store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler. Fra landbruket skjer avrenningen fra gjødselkjellere, husdyrgjødsel spredd på jordbruksareal og siloslått. Nitrogenoksider fra forbrenningsreaksjoner gir nitrogenoksider som kommer ned med nedbøren som nitrat.  Størstedelene av de organiske og uorganiske jordkolloidene har negativ ladning og har få bindingsseter  for anioner som for nitrat og fosfor og  derfor blir lett vaskes ut med avrenningsvannet Store folkemengder i byer og tettsteder produserer snorme mengder kloakk (urin, fekalier) og kloakkvann som mange av kloakkrenseanleggene ikke har kapasitet til å rense godt nok. Det er lekkasje fra gamle kloakkrør.  Moderne husholdninger anvender en lang rekke giftstoffer, medisinrester og detergenter som havner i vasken og toalettet. Bare fra noe som ordinært daglig dusjing med såpevask av hår og kropp og tannpuss kommer det ymse kjemikalier i avløpsvannet. Giftstoffer fra bildekk og kunstgressbaner og mikroplast havner i avløpsvannet sammen med diverse industrikjemikalier og langtransporterte luftforurensninger.

Avrenning Dælivannsbekken i Bærum

Bekk med slam og næringsrikt vann fra avrenning i Dælibekken i Bærum.

Drenering av landbruksjord er viktig for å hindre vannsyk jord, men gjør også at nedbør vasker med seg næringssalter sammen med en grøt av gråfarget slam og jordkolloider fraktes raskt ut med dreneringsrørene og videre til vassdrag. Fangvegetasjon med et vegetasjonsbelte mellom landbruksjord og vann er viktig for at fangvegetasjonen kan ta opp plantenæringen før den blir brukt til oppblomstring av fytoplankton og alger i vann. Algevekst dekker overflater som et grønskelag og kan gjøre substratet ulevelig for en rekke arter. Havbunn og tareskog kan bli dekket av trådalger.

Avløpsdirektivet fra EU

Det reviderte avløpsdirektivet fra EU (2024) inneholder krav om at kloakk fra byer og større befolkningskonsentrasjoner  må ha nitrogenrensing, fosforrensing og rensing av miljøfarlige stoffer. Det skal foreligge kommunale planter for rensing av avløpsvann i et energinyøytralt system e.g. basert på egenprodusert metan fra fermentering i renseanlegget.Eksempler på miljøfarlige stoffer er legemiddelrester fra p-piller eller østrogenhermere fra plastindustrien.    

Kommuner i Norge har ikke prioritert kloakkrensning og avløpssystemer uten lekkasjer og som er tilpasset store nedbørsmengder.  Kloakk har ikke vært valgkampsak. Med krav fra EU om nitrogenrensing kan borgere i Norge forbedrede  seg på drastisk økning i gebyrene for kommunale avgifter for vann og avløp. En nasjonal regning på flere hundre milliarder kroner  til rensing av avløpsvann ligger og venter. 

Nitrogenrensing av avløpsvann

Nitrogensalter er en vekstfaktor som begrenser vekst av planter, alger og fytoplankton.  Ore tilførsler av nitrogensalter fra urenset kloakk, husdyrgjødsel og avrenning av nitrogengjødsel fra landbruket havner i elver, vann og vassdrag for til slutt å ende opp i fjorder og havet. Fritidsbåter bare dumper kloakken med ekskrementer rett ut  i fjorden. Algeoppblomstringer med fytoplankton lager biomasse som synker til bunn. Når de råtner bruker de opp oksygen i bunnvannet og produserer giftig hydrogensulfid og anaerob sjøbunn.  Kloakkrenseanlegg med nitrogenrensing er meget kostbare og baserer seg på bakteriell denitrifikasjon som er biologisk krevende å drifte hvor nitrat (NO3-) i avløpsvannet blir omdannet til nitrogengass (N2) som slippes ut i atmosfæren.

Avrenning og 6PPD-Q

6PPD (N1-(4-metylpentan-2-yl)-N4-pfenylbenzen-1,4-diamin) er et antidegradan (stabiliseringsmiddel) og antioksidant som motstår ozon tilsatt styren-butadiengummi r i bildekk og butylgummi.6PPD stabiliserer bildekkene slik at de varer lenger. Bildekk avgir under bruk støv og små partikler med 6PPD som med nedbør blir vasket ut i vannkilder. 6PPD kan bli oksidert til et kinon 6PPD-Q som er svært giftig for fisk. Når bildekk males opp til gummigranulat brukt i kunstgrasdekke kan 6PPD-Q bli vasket ut og havner i vann og vassdrag.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 19. mars 2024 17:32 - Sist endret 1. sep. 2025 12:30