Avrenning er vann fra nedbør som på sin vei via bekker og elver til havet tar med seg oppløste næringssalter som virker som gjødsel og næring for alger i vann og gir algeoppblomstring, vekst av trådalger og endring av økosystemer i vann og jorder.
Moderne landbruk baserer seg på bruk av store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler. Fra landbruket skjer avrenningen fra gjødselkjellere, husdyrgjødsel spredd på jordbruksareal og siloslått. Nitrogenoksider fra forbrenningsreaksjoner gir nitrogenoksider som kommer ned med nedbøren som nitrat. Størstedelene av de organiske og uorganiske jordkolloidene har negativ ladning og har få bindingsseter for anioner som for nitrat og fosfor og derfor blir lett vaskes ut med avrenningsvannet Store folkemengder i byer og tettsteder produserer snorme mengder kloakk (urin, fekalier) og kloakkvann som mange av kloakkrenseanleggene ikke har kapasitet til å rense godt nok. Det er lekkasje fra gamle kloakkrør. Moderne husholdninger anvender en lang rekke giftstoffer, medisinrester og detergenter som havner i vasken og toalettet. Bare fra noe som ordinært daglig dusjing med såpevask av hår og kropp og tannpuss kommer det ymse kjemikalier i avløpsvannet. Giftstoffer fra bildekk og kunstgressbaner og mikroplast havner i avløpsvannet sammen med diverse industrikjemikalier og langtransporterte luftforurensninger.
Bekk med slam og næringsrikt vann fra avrenning i Dælibekken i Bærum.
Drenering av landbruksjord er viktig for å hindre vannsyk jord, men gjør også at nedbør vasker med seg næringssalter sammen med en grøt av gråfarget slam og jordkolloider fraktes raskt ut med dreneringsrørene og videre til vassdrag. Fangvegetasjon med et vegetasjonsbelte mellom landbruksjord og vann er viktig for at fangvegetasjonen kan ta opp plantenæringen før den blir brukt til oppblomstring av fytoplankton og alger i vann. Algevekst dekker overflater som et grønskelag og kan gjøre substratet ulevelig for en rekke arter.