Åker

Åker (gr. agros – åker, mark) (åkrom) dyrkningsjord tilført riktig mengde og type gjødsel brukt til å dyrke korn, poteter eller andre landbrusvekster. Åkerjord er matjord med god drenering og ligger i områder godt dyrkningsklima med passelig varme og nedbør for plantevekst.

Jordbearbeiding utføres med maskiner påhektet vendeplog, skålharv, kultivator, gjødselspreder, såmaskin og med pløying vår eller høst. Ved «no-till-landbruk» er det ikke jordbearbeiding, men såing og gjødsling  rett i halmstubben. I nyrydningstiden for åkerland ble det fjernet stein samlet i rydningsrøyser og steingjerder. Åkerjord ligger på områder med mer næringsrik jord enn eng. Åker får navn etter hva som dyrkes. Kornåker, byggåker, hveteåker, havreåker, rugåker, rapsåker, linåker, potetåker (potetlande), gulrotåker. Dyrking av samme type vekster på samme sted gjennom mange år gir utarming av jorda, og den trenger tilførsel av husdyrgjødsel og/eller mineralgjødsel. Mange åkre i et større områdde gir et åkerlandskap som tilhører kulturlandskapet. I randsonen mellom åker til skogkanter kan det være et rikt plante og dyreliv, men i moderne industrilandbruk er man helt avhengig av ugrassprøyting og sprøyting mot sopp og insekter som kan gi giftvirkninger på andre arter.  Drenering og avrenning av vann, silt (erosjon) og overskuddsgjødsel gir eutrofiering av vann og vassdrag.

Natur og kultur

Judas Iskariot fikk 30 sølvpenger for å forråde Jesus. Pengene brukte han til å kjøpe en åker som ble kalt pottemakerens åker eller blodåker.

Eng

Åkerbruk- Planteproduksjon av kron eller rotgrønnsaker på dyrkingsjord.

Tilbake til hovedside

Publisert 2. jan. 2021 09:35 - Sist endret 5. nov. 2026 17:33