Rød dronning hypotesen
Under evolusjonen er det et kontinuerlig rustningskappløp mellom patogen og vert, som kan forklares ved Leigh Van Valens (1935-2010) Rød dronning hypotese (Red-Qeen-hypotesen), som han foreslo i 1973: A new evolutionary law (En ny evolusjonslov) som kunne forklare Loven om ekstinksjon (utryddelse). Hypotesen har fått navn fra Lewis Carrols: Through the looking glass. Dronningen sier til Alice i tilknytning til et sjakkbrett: "Now, here, you see, It takes all the running you can do, to keep in the same place" . I overført betydning en vert, plante eller dyr, må være med i et kontinuerlig genetisk løp for å slippe unna patogenet eller predatoren som jager verten eller bytte, og motsatt: predatoren eller patogenet må være med i det samme genetiske løpet for å kunne kakte på verten eller bytte, og således overleve og ikke bli utryddet. Det vil si at predatoren-patogenet må "løpe" like fort som vert-byttedyr, men hvor begge egentlig blir stående på samme "sted". En koevolusjon hvor sex er en fundamental ingrediens, siden sex skaper variasjon i avkommet, som deretter seleksjonspresset kan virke på og gi adapasjon til stresset (patogenet), og beskyttelse mot infeksjonssykdommer, sopp, parasitter og predatorer. Rød dronning-hypotesen er med å forklare hvorfor så mange organismer på Jorden har sex og rekombinasjon av gener som en fundamental del av reproduksjonsstrategien.
Artsbegrep
Den amerikanskje evolusjonsbiologen Ligh Van Valen er også kjent for termen Det økologiske artsbegrepet. Ernst Mayr foreslo et biologisk artsbegrep som resultat av reproduktiv isolering. Artsbegrepet er omdiskutert. Både hos dyr av planter er det mikroarter med lite genetisk variasjon som danner artsaggregater eller artskomplekser. Hos planter er løvetann (Taraxacum officinale) og bjørnebær (Rubus fruticosus) eksempler på mikroarter, og Heliconius-sommerfugler hos dyr. Heliconius er en slekt med arter hvor sommerfuglvingen har mange fargemønstre, bl.a. basis for aposematisme og mimikry, men gjør det også vanskelig å skille artene. En fertil hybrid kan gi genflyt til begge opphavsartene. Et annet eksempler på hybrider er hos kråke, hvor artene svartkråke (Corvus corone) og kråke (Corvus corone cornix) danner hybrider. Koblinger mellom populasjoner rundt jordkloden kan gi ringarter som hos måke, hvor sildemåke (Laurus fuscus) og gråmåke (Laurus argentatus) via hybrider møtes som egne arter.