Hydrogensufid kanbli dannet fra sanaerobe ulfatredusernde bakterier (dissimilatorisk sulfatredusjon).
Beggiatoa vokser ofte sammen med blågrønnbkaterien Osillatorie og har trådeformet morfologi og bevegelse som minner om disse. Tidlere trodde man Beggiatoa var en blågrønnnalge.
Beggiatoa er taksonomisk plassert i rekkePseudomonadota, klasse gammaproteobakterier (Gammaproteobacteria), orden Thiotrichales og familieThiotrichaceae. Arter: Beggiatoa alba og Beggiatoa leptomitoformis.
Navn etter den italienske botanikeren t Francesco Secondo Beggiato (1806 - 1883),
Den ukrainske mikobiologen t Sergei Winogradsky (1856-1933), studerte bakterier i sedimenter i laboratoriet til den fen tyske mikrobiologen og botanikeren Heinrich Anton de Bary 1831-1888), viste at det ble dannet intracellulære korn med svovel når Beggiatoa oksiderer hydrogensulfid (H2S) as som elektikilde, men kan også bruke hydrogen (H2) som elektron- og protonkilde. Bruker oksgen som terminal elektronakseptor og CO2 som karbonkilde bundet av rubisko ved kjemolitoautotrofi, men kan også leve heterotrofoisk på organisk karbon . Flere arter kan leve miksotrofisk. Beggiatoa kan bruke mange forskjellige nitrogenforbindelser som nitrogenkilde. Noen kan lave anaerobt med nitratrespirasjon med nitrat som elektronakseptor.
Aerob svoveloksidasjon:
H22S + O2→ 2S + 2H2O
Anaerob nitratresrpiasjon:
4H2S + NO3-+ 2H+ → 4S + NH4+ + 3H2O
Litteratur
Wikipedia