Begrepet «sustainable development» = opprettholdbar utvikling, feil oversatt til norsk som «bærekraftig», ble brukt av FN i mandatet til Brundtland-kommisjonen. At ressursbruk på land og hav må tilpasses og begrenes til det ressursgrunnlaget tåler på lang sikt er ikke noe nytt revolusjonerende prinsipp i menneskets nyere historie. Det er det samme som gamle ordtaket «Sette tæring etter næring», forbruket må tilpasses det som er til rådighet. Bonden har visst i hundreår at man kan ikke spise opp såkornet eller settepotetene som skal gi grunnlaget for neste års avling.
Er bruk av el-bil, el-sparkesykler, el-gravemaskin og el-båt miljøvennlig eller bærekraftig ? Er bruk av biodrivstoff bærekraftig ? Er lakseoppdrett bærekraftig ?
I følge FN-rapporten «Our common future» Vår felles framtid fra 1987 blir bærekraftig utvikling definert som «en utvikling som skal dekke nåtidens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoner til å få kunne dekket sine behov». Allerede i denne definisjonen ser man noe absurd og selvdestruerende. Hvilke «behov» har man krav på å få dekket ?
FNs bærekraftmål
FNs 17 bærekraftmål er fulle av gode intensjoner, men målene er inkongruente og strider mot hverandre. Mål 1: Utrydde fattigdom. Mål 2: Utrydde sult. Mål 3: God helse og livskvalitet. Mål 4: God utdanning. Mål 5: Likestilling mellom kjønnene. Mål 6: Rent vann og gode sanitærforhold. Mål 7: Ren energi til alle. Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst. Mål 9: Industri, innovasjon og infrastruktur. Mål 10: Mindre ulikhet. Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn. Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon. Mål 13: Stoppe klimaendringene. Mål 14: Livet i havet. Mål 15: Livet på land. Mål 16: Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Mål17: Samarbeid for å nå målene.
I tillegg kommer 169 delmål, «Hvilken framtid vil vi ha ? Leaving no one behind».
Stortingsmelding 40: Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.
«Bærekraft skal bli en del av alle utdanningsløp (EGU2030)».
Undervisning for bærekraftig utvikling. Senter for bærekraftig arealbruk ved UiB: «Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM) er et UiB-initiativ for å støtte bærekraftig arealbruk og -forvaltning på land og i havet, biologisk mangfold og naturens fordeler for mennesker». «Sesam, sesam, lukk deg opp», fra Ali Baba og de 40 røverne. Liker spesielt godt setningen: naturens fordeler for mennesker.
Samarbeid om innovasjon og bærekraft (KS,KMD, 2021)
Bærekraftig
Bærekraftig hav. Bærekraftig transport. Bærekraftig arkitektur og husbygging. Bærekraftig verden. Bærekraftig rettshjelpsordning. Bærekraftig hyttebygging. Bærekraftige lærere. Undervisning for bærekraftig utvikling. Bærekraft i skolen. Bærekraftig er brukt som betegnelse på : - akvakultur, - transport, - mobilitet, - veibelysning, - skipsbygging, - byutvikling, - fremtid, - bygg, - utvikling, - parkprosjekt, - plastgjenvinning, - modulbygg, - råstoff, - karbonforvaltning, - fôr, - valg. Gjerne kombinert med sirkulær, - økonomi, - skifte, - hovedstad.
Hva med bærekraftige håndtak på vesker ?
Irreversibel ødeleggelse av natur
Avskoging, habitatødeleggelse, jorderosjon, salinisering, overgjødsling, mangel på rent drikkevann, plastavfall, industriavfall og urenset kloakk, overfiske, artsutryddelse, utslipp av klimagasser, klimaendringer, bruk av fossilt brennstoff, overbefolkning, fattigdom, økonomisk ulikhet, energimangel, noen steder matmangel mens andre fråtser. Akkumulering av miljøgifter i næringskjedene. Gruvedrift med gruveslam for å skaffe uran og torium, samt metaller til batterier og det grønne skifte. Gruvedrift i dybhavsøkosystemer. Menneskene og husdyrene krever mye plass, og det er ikke plass til annet enn det vi har nytte av. Alt dette skal løses med «grønn og blå vekst» og teknisk fiks.
Sars-Cov-2 ga oss en liten påminnelse om gjensidig avhengighet av naturen, men det ser ikke ut til å satt særlige varige spor. Om at det kanskje er på tide med en total omlegging av måten vi lever på i den industrialiserte verden med reising, konsum og forbruk? En omlegging av måten vi produserer mat i planteproduksjon, industriell kjøttproduksjon og lakseoppdrett. Det er det ingen som vil.
Strategien er nå:Lukk øynene og håp det beste. Det vil helst gå bra. Mantra er: Vi må få stoppet skremselspropagandaen fra Greta Thunberg, Natur og ungdom, klimaaktivister, miljøvernere, dyrevernaktivister og likesinnede. De er potensielle økofascister ifølge PST. Når alt blir håpløst, det tror vi ikke det blir, men hvis eventuelt så skulle skje, så tar vi det derfra.
Imidlertid, EU trenger ros for å iverksette tiltak og lovverk som har til hensikt å opprettholde helse, natur og miljø og beskytte mot total destruksjon. Norge er ikke noe forgangsland i så måte, snarere tvert imot, og som på de fleste områder kommer som alltid motvillig slepende etter de andre.