Botanikk (gr. botanē – urter, gras, beitemark). Omfatter studiet av plantenes indre struktur, celler og vev (planteanatomi), plantenes, ytre struktur (morfologi) og virkemåte, vekst og utvikling i kontakt med omgivelsene (fysiologi, økofysiologi.), reproduksjon, evolusjon, taksonomi, systematikk og artsmangfold. Planteartene og deres binomiale system og nomenklatur innført av Carl Linnaeus. Plantenes biokjemi, cellebiologi, genetikk, patologi (plantesykdommer). Fotosyntese og plantene som primærprodusenter i akvatiske og terrestre økosystemer.
Landlantene (moser, karsporeplanter, enfrøbladete plater, tofrøbladete planter). I ferskvann og saltvann vannplanter, markoalger (grønnalger, rødalger, brunalger), mikroalger (fytoplankton). Planter som lever i mutualisme med sopp i ektomykorrhiza og endomykorhiza (mykologi). Sopp i mutalisme med grønnalger eller blågrønnbakterier i lav. Proklorofytter i saltvannog blågrønnbakterier i ferskvann.
Innholdsstoffer i planter og planter brukt som matkilde for dyr og mennesker.
Planter og planteforedling i i landbruk, hagebruk og skogbruk. Historisk bruk av planter som medisinplanter (herbalisme)
Herbalisme medisinplanter, middelalderens klosterhager, botaniske hager.