Kodingen skjedde via programmet HoTMetal Pro. Nettsidene lå på Biologisk institutts WEB-server, kalt Darwin, under overskriften Botanisk og plantefysiologi leksikon, men da UiO gikk over til Vortex, måtte sidene omformateres i 2011. Are Dag Gulbrandsen og Thomas Flemming ved WEB-seksjonen USIT, UiO, gjorde en kjempejobb med å omorganisere og oppdatere alle nettsidene. Thomas brukte Ruby i omformateringen For en som den gang selv skulle holde styr på en haug med nettsider i diverse mapper ble overgangen til Vortex en svært positiv opplevelse, så takk til USIT som har etter min meningen laget et kjempefint WEB-verktøy som jeg ikke kan få fullrost nok. Innholdet var først plantefysiologi og botanikk, men i ledige stunder mellom de andre arbeidsoppgavene ved UiO økte innholdet, og LaTeX ga etter hvert nye muligheter. Selvsagt kunne man i stedet ha skrevet i Wikipedia, men jeg startet med dette før Wikipedia fikk det omfanget det har i dag. men jeg berømmer alle dem som altruistisk og uten lønn for arbeidet skriver der og deler sin kunnskap. Tusen takk til dem som gjennom årene har kommet med kommentarer og forslag til rettinger til "leksikonet". Fortsett gjerne med det. Og så nok en gang tusen takk til USIT, Are, og Thomas.
Høstasters kan passe.
Min beste biologibok
Jeg ble invitert av BIO (Biologenes interesseorganisasjon) til å skrive om min beste biologibok i tidsskriftet BIOLOG Her et litt lenger tekstutkast enn det som ble publisert, og sier kanskje litt om den lite spennende HAa:
Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel. Peter Wessel Zapffe. Gyldendal Norsk Forlag, 1969.
For 50 år siden hanglet en elev ut fra reallinjen ved Grefsen høyere skole. Tumlet retningsløst av sted uten plan og mål, og ble ved en tilfeldighet realfagsstudent ved UiO, med forkurs i matematikk og Examen philosophicum i første semester. Etter ett år i marinen med bakteppe av studentopptøyer i Paris, og som kryptograf med førstehåndskunnskap om kald krig og invasjonen i Tsjekkoslovakia, var det tilbake til Blindern. I barndommens dystre kulisser atombombeprøvesprengninger med en Teller-Ulam 50 megatonn hydrogenbombe på Nowaja Semlja i 1961, og en mor som sa at vi ikke måtte få regn i håret grunnet radioaktivt nedfall. Rachel Carsons bestselger i 1962 med den dystre tittelen The Silent spring ble en vekker for økologi og miljøvern. Det var Vietnamkrig og ungdomsopprør: Bedre aktiv i dag enn radioaktiv i morgen. Nei til vannkraftutbygging, vi har kraft nok. Nei til EEC og dyrtid. Selvbildet om nasjonen Norge med ren og uberørt natur stemte ikke. Det var forsøpling, forurensede fjorder, elver, vann og luft. Skogen i Årdal døde av fluoridforgiftning fra strømsubsidiert kraftkrevende aluminiumsverk. Forestillingen og troen på vekst og utvikling som noe evigvarende stemte ikke. En fakkelbok kr. 12,- med Zapffes Essays og epistler (1967) stod allerede i bokhylla, med Det tragiske hos Heinrich von Kleist. Hvordan jeg blev så flink ? Hvorfor døde Scott ? Under en middag på Fredrikke spurte kontubernalen fra kjemilaben (som også ble biologiker): Har du lest Barske glæder ? Obligatorisk litteratur for alle friluftsinteresserte. Til Zapffes 70-årsdag i Woodstockfestival- og Apollo 11-året 1969 hadde Sigmund Kvaløy samlet eksempler på Zapffes oppkomme av burlesk, humoristisk og ironisk skrivekunst, med forord av Arne Næss. Barske glæder, en døråpner til hele Zapffes forfatterskap, turliv og livsfilosofi. Lesing om moralvoktere og misjonærekteparet Davidson i novellen ”Regn” av Somerset Maugham virket provoserende på en pubertal ungdom. Dessuten, i gymnaset hadde vi en mattelærer som snakket engasjert om kassandriske Bertrand Russell. Det smittet. Ga troen på kunnskap, kjærlighet, fornuft og logiske slutninger. Nei til religiøs teatralsk opptreden og massepsykose, med klam, klynkende, nedverdigende og nesegrus underkastelse. Skepsis til å gjøre ting mekanisk synkronisert tanketomt i takt. Året etter at Barske Glæder ble utgitt døde Bertrand Russell. En oppvekst med teltturer, luking av grønnsaker, bærplukking, potetopptak, jakt og fiske bidro til biologigleden. Ingen gang er man nærmere naturens egne toner og vårt biologiske opphav, forgjengelighet og død, enn når man er ute, og vinden spiller glissando over teltduk, knauser og vegetasjon. Kløften mellom bevissthet og natur. Uten en hjerne, ingen farger, lukt eller lyd. Når man er innendørs er tanken der ute: Her lever Blomster for ingens Øjne, som i Hamsuns Skærgaardsø. Hvorfor fenget Barske Glæder ? Jo, en bok med Prometevs opprørsfilosofi, full av finurlig underfundig sarkasme om religion og befolkningsøkning. En munter glede ute i naturen, men også sorgfullt om hva vi gjør med våre omgivelser. Humor og karikatur gjennomskuer hybris, mett selvgodhet og narcisissme. Hvad er tindesport ? omhandler vertikal geologi og tindebestigning: ”Blant de tidlige pionerer kan vi notere Moses, Noah (Første bestigning med skib), Petrarca og Ibsen”. Tilbedelse av Stettind med det Garborgske «Hende alt som hende vil, her uppe er verdi den same», Piggtind, og Lyngenfjeld, men i Avskjed med Gausta, tristheten :”Naturen er overvundet – ikke beseiret i kamp, men knust med maskiner”. Fra Farvel Norge : ”Jeg tenker på fossene som blir borte, og som tar med seg fossefaldene i norsk mentalitet”. Vår folkesjel: påskefjellet, utsikt, klisterføre, solveggen, bål, matpakke, Blå Swix, anorakk og nikkers. Slik Tor Bomann-Larsen spissformulerte: det norske flagget viser ski lagt i kryss, ikke et kristenkors, og om monstermastene: Hardanger henger i Nasjonalgalleriet. Via Rousseaus romantiske naturoppfatning, engelsk hagekunst og storslagne landskapsmalerier kom natur- og høyfjellsturer på moten. Mennesket føler lettelse og glede når det kommer til sjø, vann, skog eller fjell. På begynnelsen av 1800-tallet startet en vitenskapelig utforskning av fjellområder, og pionérene spredte budskapet om fjellferdene. Naturen var ikke bare idyll og Theodor Caspari, kjent for Staa vakt om naturen! Slaa angrepet ned! (1932) skrev om Keilhau: Som ethvert Kjærlighedsforhold Menneskene imellom har ogsaa Kjærligheden til Naturen sine Hvedebrødsdage, da man sværmer i det Blaa, uden intimere Kjendskab til Gjenstanden (Caspari 1909). Henrik Ibsens Paa vidderne og Peer Gynt har begge hentet scener fra fjellet. I god tradisjon fulgte Theodor Caspari, Fritjof Nansen, Hans Aanrud, og Mikkel Føhnhus. Som flittig låner på Deickmanske. Lesesalen ble brukt til Hamsuns ”samlede”, til noe fortrengsel for ”fag”. Som student ble det flere turer med tog til Bodø, dekksplass på hurtigruta til Kjøllefjord, og videre inn på Ifjordvidda, en gang for å dempe ungdommelig kjærlighetssorg. Nordlandsnaturen, de spisse snødekte tinder, den avrundete finnmarkskysten, og de lyse sommernetter. Vi strever og kaver med mye og mangt. Traurige trivialiteter, søken etter bekreftelse, kjærlighet, mening, og rettferdighet. Vi lever innerst våre ensomme liv, uvirkelig og drømaktig, det Strindbergske Drömspel: Det är synd om människorna”. P Chr. Asbjørnsen i Kvernsagn introduserte friluftsvandringer og legemlig anstrengelse som middel mot bekymring og uro: Naar Verden gaar mig imod, og det undlader den sjelden at gjøre. Eller med Vinje: «Til fjells eg atter lyt og ut meg lufta. Mi sorg heng heime som den slitne kufta». Paa Vidderne og friluftsvandringer er bedre enn legemiddelindustriens serotonin reopptakshemmere for å klare tilværelsens utfordringer. Det er ikke uten grunn at bordduken til muntlig eksamen er av grønt ullstoff, klorofyllfarge beroliger og demper nervøsitet. Noen gleder seg over svisjende vindmøller og tilhørende veianlegg og kraftoverføring, andre gremmes. Naturen er nå tilrettelagt treningsstudio og gymnastikksal. Zapffe tok ikke bare for seg tindende: ”de ufødte vil alltid være i flertall”. Det fenget. Ens eget liv og eksistens via gåtefulle og ubegripelige tilfeldigheter og statistisk gjennomsnitt. En kontinuerlig linje fra alle dagens celler tilbake til de første cellene på Jorden, som vi seinere lærte om i celleteorien. Tallrekken og Cantors forskjellige former for uendelighet. Der hvor Russell skrev om fødselskontroll, intoleranse, etikk, moral og religionskritikk i noe tørr og belærende form var Zapffes samme budskap mer morsomt og mer virkningsfullt. Alle som har ligget ute i sovepose kjenner seg igjen i Soveposer med tegninger av ”Utopi av korrekt teppe realisert i soveposen. Edderdunpose i tør og våt tilstand”. Diskusjoner om tidsbruk i å finne seg til rette i soveposen, om reinskinnssoveposen bør ha hårene inn eller ut, det siste har jo reinsdyret. Med egen erfaring fra lukten av splitkeinski smurt med Østbyes tjæreklister oppvarmet over primusen, og en egen tendens til å få store mengder klister også på oversiden av hele skia. Man nikker gjenkjennende til Skismøringens mysterier med produksjon av hjemmelaget klister, og ser for seg: ”En morgen faldt en ski med Pers ”eget lille kok” ned fra ovnen og langsefter en opredd seng med damaskes hullfaldslaken i hardagersøm. Skien måtte klippes løs,…” . Studieretningen måtte bli biologi. Jeg tar alltid fram Barske glæder når teltet, soveposen og turutstyret pakkes, nå seinest i vår, sammen med kontubernalen nevnt foran, til vårt fra studiedagene faste sted med sjøfiske som påskudd, tro mot turens idé. Melankolsk i skumringen: Det er da mindre fuglesang enn før? Mindre sjøfugl ? Jo, der var det i hvert fall ei pistrende rugde, men bare en. Mindre fisk ? Før hendte det at vi kunne få stor torsk og sei, nå er det bare småfisk som må lirkes av kroken, men nytt er sjøørret i steikepanna på kokeapparatet. Koblingen det store og det små i biologien. Tidligere var det et tydelig skille mellom feltbiologi og laboratoriebiologi. Jeg pleide å lese Wodehouse før eksamen. Lord Emsworth ga assosiasjoner og minnebilde til Størmer og feltkurs. Professor Per Størmer møtte opp i god tid før forelesningene og laget sirlige tegninger av planter på tavla i Botanisk kurssal. Ikke noe fagområde utvikler seg raskere enn biologi. Biologer lærer om Malthuskurven og eksponentiell vekst, en kurve som er uskyldig i starten, før den tar helt av. Det føles slik for en som i starten brukte regnestav og logaritmetabeller, punchet hullkort i kjelleren på Niels Henrik Abels hus, fikk lommekalkulator og rådyr personlig datamaskin. Den første spede bruk av Gopher på Earn-nettet, til verdensvev og petaflops fra silisiumdalen. Biologer lærer om Leibigs minimumslov og begrensende faktorer, Verhulstkurven og logistisk vekst. Når flater kurvene av ? Hvor mye elendighet ligger igjen i kjølvannsstripen ? Biologene fikk sin egen kjedereaksjon (PCR), og snipper (enkeltbasepolymorfier) inntar faget. ”Avancerte biologer syslet allerede med Operation Homunculus” (Zapffe Syndefaldet, 1977). Forrige gang jeg var så heldig å bli spurt om min beste biologibok valgte jeg Erwin Schrödingers What is life ? Spørsmålet står der ennu. Liv basert på flukser av stoff og energi, og potensialsprang i redoksskalaen. Livets underlige logikk. Meningen med livet er livet. It's life, and life only (Bob Dylan). For en i en kohort som har brukt opp de meste av ”de høist otti dukater, som ble utlevert i reisevaluta”, slik Zapffe formulerte det, kan noen av livsfragmentene oppsummeres i Hamsunske boktitler: Mysterier. Under Høststjernen. Siste Kapitel. Ringen sluttet. Paa gjengrodde Stier. Men livet lever.
Eller som Zapffe skrev i boka: «En dag – naar det som hadde maal og hensigt og mening ligger som høstens halm, da står der støtter i din erindring og lyser med uslukkelig glans. Ved dem skal du vite, naar du staar ved den sidste varde, at du har drukket en jorddag ind».
”Se, Rosen der, Alfred. Hvor den staar og døser og er lykkelig. Se, hvor den er feberhed og salig. Kanske en urolig Menneskesjæl tilslutt staar stille og blusser som den. Kanske det gaar den Vej. Vejen tilbage. Samme Vej tilbage som vi efter Darwin gaar frem. Vi skal bli Planter og stille støv” (Krag 1907).
Krag, Thomas: Det allerhelligste (1907) Gyldendalske Boghandel. Nordisk Forlag s. 54.
Caspari, Theodor: Fra Fjeld og fremmed Land (1909).
Oppsagt som fagansvarlig og artikkelskribent i SNL
Jeg har i mange år vært fagansvarlig og leksikonkonskribent i Store Norske Leksikon (SNL) i naiv tro på å bidra til kunnskapssamfunnet. Det har kommet hint om at jeg skriver for vanskelig. For artikkelen om Fotosyntesen kom det gjentatte krav om forenkling og forkortning slik at den kunne forstås av elever på ungdomsskolen. Jeg mener at Jordens mest komplekse og fundamentale prosess fortjener en grundig utdypende forklaring. Ytterligere forenkling ville gjort fotosynteseartikkelen banal. Jeg nektet, og dermed kom oppsigelsen. Hovedredaktøren i SNL liker ikke obsternasige akademikere som nekter å utføre ordre.
17. april 2023
«Kjære Halvor
Over de siste årene har vi hatt en del kommunikasjon om flere av dine artikler. De er faglig veldig sterke, men for faglig inngående for et allmennleksikon. Tiden er nå inne for å frigjøre deg fra fagansvaret. Vi er helt nødt til å forenkle fotosynteseartikkelen, den ligger på et altfor høyt faglig nivå. Dine tanker om lesbarhet og lengde er ikke i samsvar med hvordan leksikonets artikler skal være…….
Med vennlig hilsen
Erik Bolstad»