Brachiopoder

 Brachiopoder, brakiopoder eller armføttinger (Brachiopoda, l. brachium - arm; gr. podos - bein, føtter; eng. brachiopods, lamp shells) er marine organismer som lever av mikroorganismer, i alt ca. 330 arter. Brachiopodene var meget artsrik i Jordens oldtid (Paleozoikum).

Brachiopoder har to skall, ett ventral- og dorsalskall utskilt fra kappen som omgir kroppen. Skallene (dorsalt og ventralt) er hengslet bak og innholder kalsiumkarbonat, sammenlignet med. muslinger hvor skallene representerer en høyre- og venstreside. Børster langs randen. En stilk (pedicel; l. pediculus - liten fot) går ut fra bakkroppen ut mellom skallene eller gjennom hull i bukskallet, og stilken er festet til underlaget. Skallåpningen styres av muskler. Tentaklene (filtreringsapparat, lophoforer) sitter på armer rullet i spiral og sitter i kappehulen. Ekte kroppshule. Bindevev med kalkspikler. Primitivt nervesystem i overhuden. Åpent karsystem med fargeløst blod og pulserende ryggåre. U-formet tarm. Metanefridier (gr. meta - etter; nephros - nyre) med flimretrakt i kroppshulen. Trokofora-lignende larve. Brachiopoder er særkjønnete, med kjønnsorgan fra coelomveggen. Kjønnscellene kommer ut gjennom nefridiene med befruktning i vannet. Metamorfose.

Orden Ecardines/Inarticulata

Skall uten hengsel. Mangler skallås. Tarmen med anus. Crania anomala. Lingula; Glottidia. Ikke metamorfose.

Orden Testicardines/Articulata

Skall med hengsel. Tarmen uten anus. Ligger på ryggskallet. Festet med en stilk fra bukskallets forlengelse. Metamorfose. Waldheimiathyris cranium med glatt skall. Terebratulina retusa med radiærstripet skall. Terebratella.

Teksten er hentet fra Zoologi: om dyr og dyreliv

Tilbake til hovedside

Publisert 18. jan. 2019 08:06 - Sist endret 2. sep. 2021 11:32