Ciliater omfatter ca. 8000 arter (l. cilium - øyelokk; gr. pherein - bære).
Ciliatene har en celleoverflate dekket av en flerlaget elastisk pellikel (l. pellicula - tynn hud), fast, men bevegelig og med cilier som slår rytmisk og synkront. Ciliene er lokalisert til spesielle områder rundt munnen, eller i langsgående rekker eller felter på overflaten. Ciliene, noen ganger utformet til membraneller, kan brukes som bevegelsesorganer samlet i stive tuster (cirri), eller til næringsopptak. Koordinert bevegelse av ciliene gjør at ciliatene kan bevege seg forover eller bakover og de kan snu seg rundt. Under pellikel er det en tynn ektoplasma som omgir endoplasma. Ciliatene mangler klorofyll og cellevegg, men de har mange flageller. Mange er predatorer på andre organismer. De har komplisert oppbygning, og kan ha trikocyster med utskytbare filamenter til predasjon og forsvar, og toksicyster til å drepe andre organismer. Fødepartikler tas inn gjennom en munnåpning (cellemunn, cytostom, gr. stoma - munn), og plasseres i fødevakuoler (næringsvakuoler). Ciliatene spiser bakterier og protister. Apparatet for næringsopptak har svelg (cytopharynx) og gattåpning (cytopyge). Det finnes en cytoprokt (gr. kytos - hul; proktos - anus) for tømming av ufordøyd fødemateriale. Det finnes korte cilier i langsgående eller diagonale rekker og i et mønster rundt munnen. Ciliene kan fusjonere og danne en undulerende membran eller membranell som brukes som propell for å få maten inn i svelget. Ciliene beveges av en bølge av depolarisering av cellemembranen (aksjonspotensial). Fusjonerte cilier kan danne stive børster (cirri) hos krypende former. Noen har trikocyster. Toksicyster skiller ut toksin som dreper bytte. Det finnes pulserende vakuoler med tilførselkanaler. Ciliatene har en yttervegg (pellicula), men sjelden med skall, og de har muskelfibriller (myomerer) og nervefibriller. Cytoplasma er delt i endoplasma og ektoplasma. De har to typer kjerner, minst en stor polyploid vegetativ makrokjerne som styrer metabolisme og vekst, samt en eller flere diploide reproduktive (generative) mikrokjerner med kromosomer. Reproduksjonen skjer ved seksuell kjønnet formering ved konjugasjon hvor genetisk materiale byttes ved nærkontakt. Det er forskjellige kryssningstyper med likt ytre, men med forskjellig genetisk materiale når de er seksuelt kompatible, hanner og hunner. Ukjønnet formering skjer ved deling. Meiose i mikrokjernen gir flere haploide mikrokjerner og et par av disse utveksles gjennom en cytoplasmabro (konjugasjonsbro mellom to partnere). Etter konjugasjon desintegrerer makrokjernen og de nye diploide mikrokjerner som gjennom mitose gir to nye mikrokjerner hvorav en blir ny mikrokjerne. Det skjer ca. 50 aseksuelle delinger før en seksuell konjugasjon. Kan danne encyster. De fleste lever i ferskvann, men noen i saltvann og fuktig jord. Noen er parasitter, kommensaler eller endosymbionter.
Tøffeldyr (Paramecium) er vanlig i ferskvann med vannplanter eller råtnende plantemateriale. Maten kommer inn i en oralspalte og inn i fødevakuoler/ kontraktile vakuoler. Tøffeldyret har tusenvis av korte hårformete cilier som går ut gjennom porer i pellikel. Det er en makrokjerne og flere mikrokjerner. Tøffeldyr presser munnen mot hverandre ved konjugasjonen. Makrokjernen disintegrerer og mikrokjernen gjennomgår to meioser og danner 4 haploide kjerner, hvorav tre disintegrerer. Den gjenværende kjernen danner to haploide kjerner ved mitose. En kjerne blir igjen og den andre går over til partneren gjennom orgalregionen. Det skjer syngami ved at to ulike kjerner fusjonerer. Mikrokjernen deler seg flere ganger og en av mikrokjernene blir en ny makrokjerne.
Trompetdyr (Stentor) er en sittende ciliat med stilk som lever i ferskvann på vannplanter. Trompetdyr har en traktlignende cytopharynx og bruker ciliene til å lage vannstrømmer som leder maten mot munnen. De har en perlekjedeformet makrokjerne. Holotrichia har modifiserte like lange cilier, samlet i stive børster (cirri, ent. cirrus) og brukes til krypende bevegelser. Cirri slår koordinert i framdriftsbevegelsen.
Fiskedreperen (Ichthyphtirius multifilis) er en ektoparasitt på fisk. I akvarier har parasitten blitt forsøkt bekjempet med malakittgrønt eller metylenblått. Trichodina er en parasitt på invertebrater, fisk og amfibier. Balantidium lever som kommensaler i tynntarmen hos insekter, krepsdyr, fisk, amfibier og pattedyr. Balantidium coli er parasitt hos mennesker (balantidiasis). Spirotrichia har et munnfelt med ciliekrans. Entodinium lever i fordøyelsessystemet hos drøvtyggere. Nyctotherus lever i endetarmen hos frosk og padder. Tentakkelciliater (Suctoria) har ungt stadium med cilier, men som voksne er de fastsittende (sessile) uten cilier, men med tentakler. De har ukjønnet formering ved knoppskyting, og kjønnet formering ved konjugasjon. Stylonychia lever på ferskvannsplanter, men finnes også i vomma hos drøvtyggere. Klokkedyr (Vorticella) har stilk og lever fastsittende på vannplanter. Fastsittende ferskvannsciliater (Anarma; Squalorophrya) kan finnes på alger som lever på skilpaddeskall. Fastsittende Trichophrya lever på fisk og invertebrater. Tetrahymena er en ciliat som brukes mye i laboratoriforsøk. Didinium nasutum har proboskis som de bruker når de fanger og spiser tøffeldyr. Spirostomum; Peritricha; Epistylis; Euplotes; Zoothamnium; Acineta.
Teksten er hentet fra Protozoa