Gasslovene

 Avogadros lov sier at like volumer med forskjellige gasser inneholder under like ytre betingelser (samme trykk og temperatur) det samme antall molekyler.

Et mol gass inneholder Avogadros tall med molekyler (6.022×1023) og inntar et volum på 22.414 l (molvolumet) ved standardbetingelser (STP - standard trykk og temperatur) (1 atmosfæres trykk =101.3 kPa og 0oC).

Boyle-Mariottes lov sier at ved en konstant temperatur er produktet av trykk og volum for en gass konstant.

\(\displaystyle PV= \text{konstant}\)

Det vil si at volumet av en bestemt gassmengde ved en konstant temperatur er indirekte proporsjonal med trykket.

Gay-Lussacs lov sier at volumet av en bestemt gassmengde ved konstant trykk er proporsjonal med temperaturen.

Samles Boyle-Mariottes og Gay-Lussacs lov får vi gassligningen hvor trykk (P) ganger volum (V) dividert på absolutt temperatur i Kelvin (T) er konstant:

\(\displaystyle \frac{PV}{T}= \text{konstant}\)

\(\displaystyle \frac{P_1V_1}{T_1}=\frac{P_2V_2}{T_2}\)

Bringer man inn Avogrados lov får vi den generelle gassligningen for ideelle gasser:

\(\displaystyle PV=nRT\)

hvor R er den universelle gasskonstanten (8.3143 J mol-1 K-1). Det er en forskjell på ideelle og reelle gasser. Ideelle gasser må ifølge Gay-Lussacs lov kunne nå det absolutte nullpunkt uten å gå over i flytende eller fast form og gassvolumet skal da være lik 0 (V2 = V1/T1× 0 = 0).

Ideelle gasser består av punktformige deler uten egenvolum og som ikke vekselvirker med hverandre. I reelle gasser har molekylene et egenvolum og molekylene kan reagere med hverandre via van der Waalske krefter. For våre formål ved trykk ca. 1 atmosfære og i biologisk temperaturområde behøver vi ikke ta hensyn til forskjellen mellom ideelle og reelle gasser.

Daltons lov for partialtrykk sier at totaltrykket for en gassblanding er lik summen av partialtrykkene for de enkelte gassene som inngår i blandingen. Atmosfæretrykket ved havoverflaten er lik 101.3 kPa. Lufttrykket blir lavere med høyden. Lufttrykkets avhengighet med høyden kan angis som en høydeformel:

\(\displaystyle P_h= P_0 e^ {\left( \frac{-h}{H}\right)}\)

hvor Ph er trykket ved høyden h over havet. P0 er trykket ved havoverflaten, h er høyden i meter og H er gitt ved:

\(\displaystyle H=\frac{P_0}{\rho_0 g}\)

hvor ρ0er tettheten av lufta ved havoverflaten og g er tyngdens aksellerasjon.

Ifølge kinetisk gassteori skyldes trykket av en gass kollisjoner mellom gassmolekyler og deres omgivelser, og energien til molekylene er bare avhengig av temperaturen, ikke av volumet. Trykket er dessuten ikke avhengig av type gassmolekyler, men avhenger bare av antallet.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:22 - Sist endret 24. aug. 2021 11:58