Gjesping

Gjesping er åpning av munnen med kraftig innpust kombindert med strekning av kroppen finnes hos alle virveldyr fra fisk til pattedyr og har en fysiologisk funksjon. Hovedgrunnen til gjesping er sannsynligvis ikke få høyere oksygenopptak, selv om man ved gjespingen med åpen munn og dyp og lang innpust drar inn mer oksygenrik luft. Samtidig med gjesping strekker man kroppen med muskler og sener, man blir mer årvåken og bevisst Hormonreseptorer påvirkes  gjesping påvirker kroppen via dopamin, oksytocin modifisert via nevrotransmittorer blant annet acetylkolin via muskarinreseptorer og GABA. Gjesping skjer både om morgen og kveld når man er søvnig eller kjeder seg, og gjesping er relatert til nivået av stresshormonet kortisol.  

Gjesping

Pandikulering (l. pandiculatos – strekke seg selv) er en ufrivillig strekning av bløtt vev ofte i kobling mellom syklisk biologisk atferd i søvn-våkensyklus. Gjesping er en type peandikulering som påvirker muskelatur i munn og respirasjonsorganer i form av et strekning-gjespingsyndrom. Har en mulig oppvåkningsfunksjon ved å sette sentralnervesystemet i en våken tilstand etter en periode med søvn etter avslapning. Kan reversere hypoksis og opprettholde oksygenhomeostase registrert via karotidelegemet, en samling av celler som virker som kjemoreseptorer i det ytre bindevevlagetlaget (adventia) ved todelingen (bifurkasjon) av karotidearteriene. Karotidelegemet registrerer ltrykket av oksygen, karbondioksid (CO2), pH i blod og blodtemperatur.

Mennesker, sjimpanser, katter og hunder gjesper. Hos mennesker er gjesping en type smittsom atferd. Løver kan også gjespe, men det er usikkert i hvilken grad også denne er smittsom. Kuer gjesper ikke. I og med at atferden finnes hos flere typer pattedyr må den ha en funksjon. Man kan gjespe når man er trøtt om kvelden, når man eventuelt kjeder seg, og noen ganger strekker man kroppen samtidig med gjespingen. Smittsom gjesping spres via speilnevroner. Uten av vi er klar over det gjentar man ofte en type kroppspositur eller mimikk, som den som man snakker med har. Hvorfor gjesping ? En mulighet er at når man puster er det sjelden at man puster så dypt at hele luftvolumet i lungene skiftes ut, slik at en gjesping kan gi ekstra tilførsel av oksygen. En annen hypotese er at gjesping kan ha noe med temperaturregulering å gjøre, på lignende måte som når hårkledte dyr peser for å kunne kvitte seg med overskudd av kroppsvarme.

Hovedgrunnen til gjesping er sannsynligvis ikke få høyere oksygenopptak, selv om man ved gjespingen med åpen munn og dyp og lang innpust drar inn mer oksygenrik luft. Samtidig med gjesping strekker man kroppen med muskler og sener, man blir mer årvåken og bevisst Hormonreseptorer påvirkes gjesping påvirker kroppen via dopamin, oksytocin modifisert via nevrotransmittorer blant annet acetylkolin via muskarinreseptorer og GABA. Gjesping skjer både om morgen og kveld når man er søvnig eller kjeder seg, og gjesping er relatert til nivået av stresshormonet kortisol.  

Tilbake til hovedside

Publisert 2. jan. 2023 10:26 - Sist endret 6. nov. 2023 11:12