Bjørkenever er vanntett og er lite utsatt for råte. Neverflakene ble lagt nedenfra og oppover i overdekkende sjikt med overlapp, med den hvite siden ned og den brune opp siden neveren ruller seg opp under tørking, bortsett fra den nedre delen av takutspringet hvor utsiden av neveren ble lagt opp. Nederst ved takkutspringet, takfoten, er det ei torvvol, en furustokk (torvhaldstokk) festet til taket med trekroker fra einer, seinere jernkroker , eller knekter, som bidrar til å holde torva på plass. Torva i et ca. 15 cm tykt lag gir grunnlag for plantevekst og holder bjørkeneveren på plass. I dag brukes plastplater som vanntett sjikt med knaster som hindrer sekkene med torv å gli ned fra taket.
På torvtaket foretrekker tørkevegetasjon tilpasset klimasone og høyde over havet på stedet som kan leve på næringsfattig substrat og som tåler store svingninger i vanntilgang For eksempel sukkulenter som takløk (Sempervivum tectorium), rosenrot (Sedum roseum), smørbukk (Sedum maximum), løk eksempel svenskeløk (Allium fistulosum), samt tørketålende saktevoksende grassorter (sausvinge, sødsvingell) og lavtvoksende blomsterplanter e.g. stemorsblom7 natt og dag (Viola tricolor) og ryllik. Se gjerne i tørrbakkeskråninger i området der hvor det "granne taket" skal beplantes, og hvor det kan samles frø. Drved slipper man "innflyttere" som lett følger med kjøpte frøblandinger som kan inneholde så ymse. Alle planter er avhengig av litt gjødsel for å kunne vokse, noen klarer seg med veldig lite, og mistrives hvis det er for mye gjødsel. Hvis det blir for mye plantevekst må overskudd av biomasse fjernes ved klipping. Tørr vegetasjon på grønne tak kan være med å starte brann. Det er betydelig forskjell på vekstforholdene på solside og skyggeside på et tak.
I byer var torvtak lite egnet siden de kunne bidra til å spre brann. Imidlertid har «grønne tak» fått en renessanse. Slike tak absorberer regnvann, regulerer avrenning ved styrtregn spesielt i byer som utsatt for flom fra overflatevann fra nedbør. Tak med vegetasjon bidrar til biodiversitet som habitat for planter og dyr i «steinørkenbyer». og virker visuelt estetisk og beroligende på sinn og tanke. Plantene absorberer CO2 fra atmosfæren og gir sitt lille bidrag i så måte. Taket virker temperaturisolerende, gir mer jevn døgntemperatur. Ved høy sommertemperatur gir fordampning av vann fra vegetasjonen avkjøling og mindre tørr luft. Grønt tak kan også brukes til behandling av gråvann.
Ulempene er kostnader og stress på bygningsstrukturer grunnet økning på vekten av taket, spesielt i nedbørrike områder, i tillegg dekket av et tykt lag med våt snø (snøvekt). Dessuten må dekningssjiktet mot taket være absolutt vanntett i mange tiår. Tørt gras på et torvtak kan antennes fra gnister fra pipe eller lynnedslag. Torvtak er eksempel på «varmtak», det vil si at varmen fra rommet kan tine vann i torvtaket som begynner å renne nedover helt til takkanten hvor det fryser, danner issvuller og istapper. Derfor er det viktig med god isolasjon med grunnmursplater eller mineralull under taktroa og det vanntettet sjiktet på torvtaket
«Grønne tak» også brukt som begrep om tak dekket av solcellepaneler.