Gummi

Gummi - En polymer satt sammen av 3000-6000 isopren-enheter i cis-konfigurasjon (polyisopren). Gummipartikler finnes i melkesaft (lateks, l. latex- væske) som finnes i flere tropiske trær bl.a. paragummitreet (Hevea brasiliensis), Lagos silkegummitre (Funtumia elastica) og Landolphia-arter. Lateksen tappes ut av innerbarken (floemet) ved å lage et skrått snitt i ytterbarken uten å skade kambiet slik at lateksen renner langs en kanal inn i et metallrør ut i en kopp på utsiden. Bare den lateksen hvor gummipartiklene kan koaguleres, vanligvis ved tilsetting av eddiksyre eller maursyre, kan brukes kommersielt. Koaguleringen kan også skje ved tilsetting av vann og behandling i et røykhus hvor lateksen samles i roterende lateksballer. Den koagulerte gummien presses via ruller til tynne plater og tørkes deretter. Den kan etterpå løses i organiske løsemidler f.eks. hexan. Naturgummi er klebrig når den er varm og stiv og brister når den er kald. For å unngå dette går naturgummien gjennom en vulkaniseringsprosess hvor svovel inngår i noen av dobbeltbindingen, andre inngår i kryssbindinger og noe svovel forkommer fritt. Under vulkaniseringen (navn etter den romerske ildguden Vulkan) brukes også zinkoksid og merkaptobenzothiazol eller blyoksid. Vulkaniseringsprosessen oppdaget av Charles Goodyear i 1839. Da prisen på gummi steg forsøkte Brasil å hindre eksport av frøene til gummitreet, men de havnet allikevel i Kew, London, og ble videre eksportert til Malaysia, Indonesia og Sri Lanka hvor det også var mindre soppskader på gummitreet. Priestley var den første som i 1770 som oppdaget at gummi kunne brukes som viskelær. Skotten MacIntosh oppdaget i 1823 at gummi kunne løses i nafta og kunne derved brukes til å lage vanntette regnfrakker. Planter som ble brukt til erstatning for gummitreet har vært guayule (Parthenium argentatum), men hvor lateksen bare finnes i enkeltceller og fra russisk løvetann (Taraxacum kok-saghyz). Cearagummi kommer fra Manihot glaziovii (Euphorbiaceae); cauchogummi fra Castilla elastica; guttaperka fra Palaquium gutta (Sapotaceae); afrikansk gummi fra Funtumia elastica (Apocynaceae); bambong-gummi fra Ficus elastica (Moraceae) og landolphiagummi fra Landolphia gummifera (Apocynaceae). Eksempler på syntetisk gummi er styrenbutadien, polybutadien og polyisopren.