Natur og kultur
Til min Gyldenlak
Gyllenlakk, før du din glans har tapt,
da er jeg det hvorav alt er skapt;
ja, før du mister din krones gull,
da er jeg muld.
Idet jeg roper; med vinduet opp!
mitt siste blikk får din gyllentopp.
Min sjel deg kysser idet forbi
den flyver fri.
To ganger jeg kysser din søte munn.
Ditt er det første med rettens grunn.
Det annet give du - kjære, husk! -
min rosenbusk!
Utsprungen får jeg den ei å se;
ti bring min hilsen når det vil skje;
og si jeg ønsker at på min grav
den blomstrer av.
Ja, si jeg ønsker at på mitt bryst
den rose lå du fra meg har kyst;
og, gyllenlakk, vær i dødens hus
dens brudebluss!
Henrik Wergeland
Litteratur
Wikipedia