Hekser

Hekser mente man var trolldomskvinner og trollfolk som hadde inngå pakt med djevelen og disse ble utsatt for hekseprosesser i Europa i perioden 1400-1700, hvor mangle ble brent på bålet.

Med kristendommen ble det innført en himmel med gud paradis, edens hager og engler og et helvete med djevel, demoner, ondskap, evig ild og pine. Menn har gjennom historien betraktet enslige kvinner med mistenksomhet som ikke hadde mann og barn og noen av disse mente man var hekser som drev med trolldomskunster. Under rettsakene kunne kvinnene bli kladd nakne og man lette over hele kroppe etter djevelmerker. Under flyteprøven ble de kastet på havet. Hvis de sank var de uskyldige, men hvis de fløt var de hekser og ble brent på bålet. Hekseprosessene i Norge er en av rettsvesenets mørke historier.

Hekser fra et tontresnitt laget av den tysken tyske kunstneren Hans Baldung Hans Baldung, (ca. 1484 - 1545) . Wikimedia Commons.

Tresnittet viser hekser som smørte på seg heksesalve slik at de kunne fly på kosteskaftet til sopelimer til heksesabbat på fjellet Blokksberg (Brocken) i Tyskland. Heksesabbat (heksemesse) var ifølge middelalderens tro samling av hekser og trollkvinner i møte med djevelen og hans hjelpere.

Valborgsmesse natten før 1. mai markerte starten på våren og bål ble brukt til å skremme bort onde ånder og hekser.

Heksesabbaten (El Aquelarre) malt ca. 1798 av den spanske maleren Francisco José de Goya y Lucientes (/1746-l 1828). Wikimedia Commons.

Hekser med djevelen som en geitebukk.

Menn som drev med trolldom kunne også bli straffet. Trollmann. Svart magi. Svart katt.

I Goethtes Faust selger doktor Faustus sin sjel til Mefistofeles (djevelen) i bytte mot mer viten og kunnskap.

Jobs bok i Bibelen, gud og djevelen.

Hekla Heks i tegneseriebladet Donald, med svart spiss hatt og vorte på nesa.

Heksebrenning. Wikimedia Commons.

I IWilliam Shakespeares drama Macbeth drama fra1606 var det tre hekser kom med en spådom om at Macbeth skulle bli konge av skotland.

Tre hekser i en scene fra Macbet malt av William Rimmer (1816-1879). Wikimedia Commons

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 4. okt. 2025 12:52 - Sist endret 11. nov. 2025 16:10