Hortikultur

Hortikultur (l. hortus – hage) er hagebruk med kultivering og dyrking av blomster, prydplanter, frukt, bær, nøtter, grønnsaker og urter på friland eller i veksthus (drivhus).

Hortikultur omfatter hageglede, hagekultur, og inngår som en del av landbruket (agrikultur) basert på praktisk anvendt plantefysiologi. Hortikultur bevarer historiske hageplanter og nytteplanter.  Hortikultur baserer seg på kunnskap i genetikk, plantefysiologi, geologi, jordvitenskap og meteorologi.  Generelt for all plantedyrking gjelder effekter av  gjødsling, vanning (irrigasjon), temperatur, lys, jordtyper, jordstruktur, drenering, luking og ugrasfjerning. Om skadegjørere og plantepatologi: insekter (bladlus, skjoldlus, trips), nematoder, sopp (meldugg, råtesopp), bakterier, plantevirus og viroider. Formering av kultivarer kan skje vegetativt, via poding eller frø. Andre aspekter er beskjæring, tynning, klipping, klimasoner, sortsvalg og provenienser, pollinering og krysningstyper, sprøyting mot skadegjørere og behandlingsfrister.

Hortorium er en samling med beskrivelse og bevaring av pressete eksemplarer av kultiverte planter, jfr. herbarium.

Landskaps- og hagedesign

Hager med vannplanter i dammer med karpefisk, statuer, kunstferdig beskåret eviggrønne vekster brukt til kontemplasjon og naturglede.

 

Hortikultur kan deles i flere disipliner

Florikultur - dyrking av blomster i hage, på balkong eller i potte og ampel i stue eller vinterhage.  Ettårige og flerårige planter (stauder), sortsvalg, gamle plantesorter.  Tvinge planter til å blomstre på en bestemt tid av året ved å manipulere daglengde og/eller temperatur.

Pomologi – Opprinnelig om dyrking av epletrær, men seinere omfatter alle frukttrær (epler, pærer, plommer, kirsebær, moreller). Om voksesett og egenskaper. Utprøving av nye sorter. Fruktblomstring i Hardanger, kirsebærblomstring i Japan og Washington DC (National Cherry Blossom Festival), citrusblomstring i California. I japan var det opprinnelig blomstringen av japansk plomme (Ume), men etter hvert ble det kirsebærblomstring av sakura (Prunus serrulata) som ble hanami hvor man samlet seg under kirsebærblomstene. Blomstringen er et vårsymbol, men den kortvarige blomstringen gir også et signal om forgjengelighet, i mosetning til de eviggrønne trærne. Blomstringen starter på Okinava i Januar, når Tokyo i mars-april og Hokkaido noen uker seinere. Med klimaendringer har det blitt vanskeligere å forutsi blomstringstidspunktet.

Et xylarium er en samling med vedprøver. Sveriges Pomologiske Förening (1900) som i 1965 ble til Riksförbundet Svensk Trädgård.

Vitikultur – Dyrking av vindruer (Vitis vinifera), om vinsorter og vinproduksjon (ønologi, gr. oenos – vin). Terroir omfatter geologi, jordsmonn, geografi og klima..

Arbokultur – (l. arbor – tre) om trær, flerårige busker. Arboret. Bonsai.

Agrokjemikalier

Kjemikalier som benyttes innen plantedyrking og landbruk. Store internasjonale selskaper innen agrokjemikalier er Syngenta, Bayer Crop Ccience, Monsanto, DuPont, Dow Agrosciences og BASF.

 

Hagedyrking og hageselskap

Sir Joseph Banks and John Wedgewood opprettet I 1804 Horticultural Society  of London.

I Norge etablerte Fredrik Christian Schübeler (1815-1892) Selskabet Havedyrkningens Venner (1884) som ble til Det norske hageselskap i 1939.

Liberty Hyde Bailay (1858-1954) arbeidet for å kombinere botanisk vitenskap fra laboratorier og i felt med praktisk hortikultur og plantedyrking. Bailay var en av medgrunnleggerne av American Society for Horticultural Science (1903). Bailay gjenoppdaget Mendels eksperimenter vist med siteringer i boka  Cross breeding and hybridization (1892) som tok for seg krysningsforsøk på vitenskapelig basis. Han introduserte begrepet kultivar som forkortelse for kultivert varietet.  Bailay var inspirert av den amerikanske presidenten Thomas Jefferson og hans agrarisme (vektlegging av landbruket).

Fysiokrati (gr. physis – natur, kratos – styre) er en økonomisk teori som påpeker at produktivt arbeid i landbruket og utnyttelse av jorden er grunnlag for velstand og kultur, og at dette kommer foran merkantilisme. Representanter for fysiokratisk tankegang i Frankrike var François Quesnay (1694-1774), Anne-Robert-Jacques Turgot (1727-1781) og Pierre Samuel de Pont Nemours (1739-1817) .

Publisert 19. mars 2015 08:50 - Sist endret 19. mars 2015 08:50