En klinostat har en horisontal roterende akse påmontert en plant. Ved sakte rotasjon fra en til tre rotasjoner per minutt (1-3 rpm) unngår man sentrifugalkraften, og skaper mikrogravitasjon. Når planten er vendt 90o og roterer 360o rundt den horisontale aksen oppheves retningen av tyngdekraften. Står planten i en annen vinkel enn den horisontale så vil planten registrere et annet tyngekraftforhold. Imidlertid kan planten i tillegg bli utsatt for mekanisk stress, slik at det ikke er bare effekten tyngdekraften som blir undersøkt i en klinostat. Store blad kan flagre under rotasjonen, noe som kan bidra til thigmomorfogenese, økt etylenutskillelse og epinasti. Ved bruk av cellekulturer lar man disse rotere noe raskere. Klinostat ble først brukt av Julius von Sachs, men også av Charles Darwin og sønnes Francis i studiet av vekstbevegelser hos planter.
Botanisk laboratorium Universitetet i Oslo og Pfeffers klinostat
Plantefysiologi er en eksperimentell vitenskap og på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900 ble Pfeffers klinostat innkjøpt til Botanisk laboratorium, UiO.
Pfeffers klinostat
Pfeffers klinostat fra Kap. XII Tropistische Krümmungsbewegungen §111 Geotropismus. metodisches s. 570 i
Pfeffer W: Pflanzenphysiologie. Ein Handbuch. Der lehre vom Stoffwechsel und Kraftwechsel in der Pflanze. Zweiter band. Verlag von Wilhelm Engelmann, Leipzig (1904).
Praktspragle (Coleus sp.) i A. Normal stilling. B. I Pfeffers klinostat hvor bladene viser epinasti. Fra Pfeffer: Pflanzenphysiologie s. 688.
Gravitropisme hos kimplante av sennep (Brassica nigra) etter horisontal plassering. Skuddet har negativ gravitropisme og rota har positiv gravitropisme. Tyngdekraften blir registrert av statolitter. Fra Pfeffer: Pflanzenphysiologie s. 563.
Gravitropisme hos kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) i forskjellige faser. Fra Pfeffer: Pflanzenphysiologie s. 653.