Krabbifisering

Krabbifisering er et eksempel på konvergent evolusjon med utvikling av krabbeformet kroppsform. Teori forslått av den britiske zoologen Lancelot Alexander Borradaile (1872-194). Under evolusjonen har noen arter utviklet en krabbifisering hvor halen har blitt kort og skjøvet inuder og inngår som en del av et bredere og kortere hovedskall. Krabeformen gjør at kreoppsbevegelsen blir sidelengs, noe som kan forvirre en predator. Strandkrabbe, taskekrabbe, trollkrabbe, kongekrabbbe og snøkrabbe.

Reker og kreps har lang bakkrop som kan bli blir brukt til fluktbevegelse bakover å slå bakkroppen inn uder hovedkroppen, Hos ferskvannskreps ender halen i en vifte som bidrar til effektiv skyvekraft og bevegelse. En hale som stikker fram er utsatt for angrepspunkt for en predator, men kan bli motvirket av krabbifisering.

Eremittkrepps ( Pagurus bernhardus) er tifotkreps som ikke har skall som dekker bakkroppen som også mangler tydelige segmenter og bruker tomme snegleskall til å beskytte bakkroppen Hæyre klo er større enn den venstre . De forrerste gangbeina er spesielt utformet.

Litteratu

Wikipediar

Tilbake til hovedside

Publisert 14. mai 2026 11:49 - Sist endret 14. mai 2026 12:06