Pneumatofor

gr. penuma – puste, luft; pherein – bære. Ånderøtter som vokser negativt gravitropisk og gir via svampaktig luftvev (aerenkym) igr oksygentilførsel til røtter og rhizomer hos mangrove og andre sumpplanter.

1.Røttene har periderm med korkporer (lenticeller) som sørger for gassutveksling. Periderm blir laget av et korkkambium (fellogen) som avsetter fellem mot utsiden og felloderm innover fra kambiet. Eksempler svart mangrove (Avicennia germinans), grå mangrove (Avicennia marina) i akantusfamilien (Acanthaceae) , sumpsypress (Taxodium distichum) i sypressfamilien (Cupressaceae) , rød mangrove (Rhizophora mangle)  og slekten Bruguiera i rødmangrovefamilien Rhizophoraceae

2. Luftsekk hos strand- og marsk-planter. Utvekst hos noen bregner.

3. Luftsekk eller flytesekk hos kolonimaneter/blæremaneter/siphonoforer (Siphonophora) , en orden i klassen hydrozooer/småmaneter (Hydrozoa) i rekken nesledyr (Cnidaria). Egne luftsekkmeduser (pneumatoforer) som holder kolonien flytende.

Luftrøtter og epifytter

Man pleier å skille mellom ånderøtter hos mangrove og luftrøtter som man finner hos orkidéer som lever som epifytter i regnskog, også hos Phalaenopsis-hybrider som man kjøper på hagesenteret. Luftrøtter har en flerlaget velamen som kan ta opp vann fra fuktig luft og tåke. Slekten Tillandsia i ananasfamilien (Bromeliaceae) vokser som epifytt eller aerofytt i tropisk regnskog og tar opp fuktighet fra lufta.

Klamrerøtter

Kvelerfiken, banyan-treet (Ficus benghalensis)  starter som en epifytt hvor luftrøttene vokser ned langs stammen på vertstreet og ned i jorden, og hvor vertstreet til slutt bare fungerer som et stillas for kvelerfiken, for eksempel australsk banyan Ficus macrophylla i morbærfamilien (Moraceae) eller rata-tre Metrosideros robusta som vokser endemisk på NwZealand, samt slekten Bruguiera.

Klatrerøtter

Klatrerøtter er en type røtter som bergflette (Hedera helix) og Toxicodendron radicans i sumakfamilien (Anacardiaceae) anvender til klatring i et vertstre eller busk.

Når oksygen kommer ned til røttene som vokser anaerobt i sump eller marsk så blir toverdig jern (Fe(II)) i vann og sedimenter oksidert til treverdig jern som felles ut på røttene i form av goetitt (FeOOH) eller hematitt, Fe(III)-oksid (Fe2O3) , gr. haimatoesis – blodfylt), også kalt blodstein pga. fargen.  Mangan kan bli utfelt som oksyhydroksider av Mn(III/IV). Oksygen til røttene bidrar også til at ammonium kan bli oksidert til nitritt og nitrat av bakterier i rotsonen.

 

Publisert 14. feb. 2017 14:23 - Sist endret 14. feb. 2017 14:23