Nettsider med emneord «kjemi» - Side 6
I noen heteromonosykliske forbindelser angir vi i navnet at det ikke er maksimalt med ikke-kumultative dobbeltbindinger i ringen. Dette indikeres ved at det er et "ekstra" H-atom i ringen. Dette såkalte indikerte H-atomet settes i kursiv først i navnet og med et plassiffer.
Hvis det i en heteromonosyklisk forbindelse er flere like heteroatomer, oppgis antallet i navnet med en forstavelse fra tabell 2, og slik at plassifrene for heteroatomene blir lavest mulig.
Hvis sidegruppene er forskjellige, oppgir vi dem i alfabetisk rekkefølge. Vi tar ikke hensyn til forbokstaven i tallordene di, tri etc. og heller ikke til hvilken sidegruppe som får det laveste plassifferet.
Forbindelser av arylgrupper og alifatiske grupper kan navngis på to måter:
1) Arenet oppfattes som stammolekylet, og alkylgruppen er sidegruppe.
2) Det alifatiske hydrokarbonet oppfattes som stammolekyl, og arylgruppen er sidegruppe.
Tenker vi oss at vi fjerner et H-atom i formelen for et ugrenet alkan, får vi en énverdig atomgruppe som kalles alkylgruppe. En alkylgruppe får navn etter alkanet med endelsen -yl i stedet for -an.
Vi viser at alkylgruppen er en atomgruppe og ikke et molekyl ved å tegne en (fri) strek i strukturformelen.
Et grenet alkan kan vi betrakte som et alkan med en alkylgruppe som sidegruppe. Vi setter navn på den lengste sammenhengende kjeden av C-atomer og gir navn til dette tenkte stammolekylet. Vi nummerer C-atomene i kjeden fra den siden som gir lavest plassiffer til alkylgruppen.
I navnet skriver vi plassifferet med bindestrek til alkylgruppen og så, uten bindestrek, navnet på det tenkte alkanet.
(Mange steder i teksten er plassifrene angitt med røde tall.)
Hvis det er flere sidegrupper på benzenringen, angis hver sidegruppe med et tall slik at settet av plassifre blir så lavt som mulig.
Hvis det er flere like sidegrupper på hovedkjeden, oppgir vi antall sidegrupper med et ord fra tabell 2 og skriver det foran navnet på sidegruppen. Hovedkjeden nummeres slik at sidegruppene får lavest mulig plassifre. Aller først i navnet oppgir vi plassifrene for sidegruppene.
Hvis to sidegrupper kan ha samme plassiffer, skal den sidegruppen få lavest plassiffer som nevnes først alfabetisk.
Hvis et H-atom fjernes fra det aromatiske hydrokarbonet, får vi en arylgruppe. Arylgruppens navn ender på -yl og blir oftest dannet av navnet på hydrokarbonet. Arylgruppen kan også ha et spesielt navn som må læres.
Et alken har én eller flere dobbeltbindinger i molekylene, mens et alkyn har én eller flere trippelbindinger i molekylene. Hydrokarboner med slike bindinger kalles umettede hydrokarboner.
Hvis alle C-atomene i molekyet er bundet til hverandre i en åpen kjede, har vi et ugrenet alken eller alkyn. Første del av navnet finner vi i tabell 1, andre del av navnet er endelsen -en for et alken og -yn for et alkyn. (Mer i regel 11).
I en sammenvokst forbindelse (fused compound) er det minst to felles naboatomer for to aromatiske ringer. Ofte brukes trivialnavn. Hvis forbindelsen består av to identiske monosykliske ringer, får den navn ut fra antall C-atomer i ringenheten (tabell 13A) med endelsen -alen. Hvis det er fire eller flere benzenringer på rett linje, får forbindelsen navn ut fra antall ringer (tabell 13A) med endelsen -acen.
De polysykliske aromatiske hydrokarbonene (PAH) har tre eller flere aromatiske ringer. Navnet tar ofte utgangspunkt i trivialnavnet på en bestemt ringstruktur. Forstavelsen benz- legges til hvis en benzenring er sammenvokst med denne ringstrukturen. I hakeparentes settes en bokstav for den "siden" der sammenvoksningen har skjedd. Bokstavene følger fortløpende rundt utgangsstrukturen slik at side a er mellom C-atom 1 og 2, og slik at alle sider får en bokstav.