Bartrær

Divisjon Coniferophyta - Bartrær

(l. conus -kongle; ferre - bære; gr. phyton -plante)

Ca. 50 slekter med 550 arter. Greinete tre eller busker med enkle blad. Tidligere en dominerende plantegruppe, men er delvis blitt erstattet av de dekkfrøete plantene (Anthophyta, angiospermene), men er fremdeles dominerende i barskoger.  Stamme med mye sekundært vevev (xylem) dannet fra et vaskulært kambium. Nålformete (aciculare, l. acicula - liten nål) eller sylformete (subulate, l. subula - syl) blad (barnål) . En til åtte nåler på kortskudd, kortskudd med korte internodier, mest ekstremt hos furu (Pinus) med et knippe med et spesielt kortskudd bestående av stengelvev med ett eller flere nålformete blad, og varige basale knoppskjell.  Nåler dekket av kutikula og voks, to ledningsstrenger i hver nål. Endodermis og transfusjonsvev i nålene. Harpiks i harpikskanaler i stamme, greiner, nåler og kongler. Eviggrønne, men lerk (Larix) og Taxodium får gule nåler som felles om høsten. Hann- og hunnkongler på samme (monoik) eller på to individer (dioik). Pollenblad med varierende antall pollensekker. Konglen har en akse som bærer sporofyll Mikrosporangier og megasporangier på kongleskjell i kongler. En megaspore lages i megasporangiet ved meiose og megasporen deler seg flere ganger og lager en hunnlig gametofytt med to haploide egg. En væskedråpe fra fruktemne fanger pollen og når det tørker dras pollenet ned gjennom mikropylen. Pollenkornet har en pollenslange med to ubevegelige sperm. Både bartrærne og gnetofyttene har ubevegelig sperm (sifonogami) og den hannlige gametofytten utvikler en pollenslange.  Hos konglepalmer (Cycas) og gingkofytter virker pollenslangen som et haustorium og benytter vev fra nucellus i megasporangiet, men hos bartrærne kommer spermcellene fram til egget ved vekst av pollenslangen inn i et arkegoniekammer. Hunnkonglen har en akse med modifiserte blad (brakter, dekkskjell) som ligger under et kongleskjell (ovulifert skjell) som er et modifisert greinsystem. Kongleskjellet med to frøemner har på oversiden to vingete frø. Vanligvis er kongleskjellet større enn dekkskjellet, men douglasgran har lange brakter (dekkskjell) som stikker ut under kongleskjellet og gir konglen et frynset utseende. Etter vindpollineringen kan det gå lang tid, opptil et år, før befruktningen skjer. Flere arkegonier per frøemne kan gi flere befruktninger og flere embryoer, men bare ett overlever. Haploide egg og spermkjernene fusjonerer og gir en zygote som utvikles til et embryo. Integumentet blir til frøskall. Det blir ingen frukt siden embryo ikke blir dekket av frøemneveggen. Endospermen lages før befruktning. Konglen (hunnlig strobuli) med kongleskjell og dekkskjell. Forvedes ved modning. To frø med vinge på hvert kongleskjell spres med vind. Trærne er viktig i papirindustrien og som byggematerialer. Harpiks (kolofonium) kan brukes til ferniss og bl.a. til fiolinbuer. Slekter:

Abies; Araucaria; Cedrus; Cryptomeria; Cupressus; Juniperus  Larix; Metasequoia; Picea; Pinus; Podocarpus; Pseudotsuga; Sequoia; Sequoiadendron; Taxodium; Taxus; Thuja; Tsuga.

Orden Cordaitales

Fossile trær

Orden Voltziales

Fossile trær i slekt med dagens bartrær. 

Voltziaceae

Lebachia

Orden Coniferales

Araucariaceae (kransgranfamilien, skjellgranfamilien)

Høye nåletrær med store nåler med utbredelse på den sørlige halvkule.  Greiner i etasjer.  Ringporede trakeider. Araucaria har sporofyll med to sporangier. Hunnkonglen består av et sporofyll med to sporangier. Kongleskjell er vokst sammen med dekkskjell.  Araucaria - skjellgran; Araucaruia araucarua - apetre ned brede, tykke og stive nåler;  Araucaria excelsa - Stuegran (stueplante); Agathis australis - kaurikopal (kopal er en hard harpiks dannet fra sår); Agathis damara - manilakopal;  Wollemia nobilis.

Pinaceae (furufamilien)

(eng. Pine family)

12 slekter. Vanligvis eviggrønne, untatt lerk. Harpiks og terpentinolje inneholder diterpensyrer som abietinsyre og pimarsyre, og monoterpener som α-pinen, β-pinen, limonen og caren. Harpikskanaler i stamme og nåler. Ved med pinosylvin (et stilben) og lignaner f.eks. pinoresinol. Pollenkorn med to luftsekker. Monopodial stamme med sterk apikal dominans. Greiner i kranser. Monoike. Frø med lang vinge. Hos Pinus består pollenkonglen av en akse med mikrosporofyll som produserer pollen med to luftsekker. Mikrosporemorceller gjennomgår meiose og danner mikrosporer (pollen). Mikrosporen utvikler seg til en liten gametofytt som består av 4 celler. To mitotiske delinger gir to små legemeceller, som delvis degenererer, og en stor celle som ved deling gir en generativ celle og en rørcelle som danner pollenslangen. Generativ celle gir to ubevegelige spermceller. Hunnkonglen laget fra et omdannet skuddsystem består av en akse med små dekkskjell (brakter) og og store kongleskjell med med to frøemner på oversiden av kongleskjellet. Hvert dekkskjell har en akselknopp som utvikler seg til et megasporofyll. Kongleskjell og dekkskjell er vanligvis sammenvokst, unntatt hos Pseudotsuga. Megasporemorcellen gjennomgår meiose, og fra tetraden er det en celle som overlever som megaspore. Megasporen utvikler seg til en coenocytisk megagametofytt med frie kjernedelinger som gir mange kjerner. Tar lang tid. Utvikles til en cellulær megagametofytt. Egget er meget stort med en stor eggkjerne. 2-3 egg per megagametofytt. Alle kan bli befruktet, bare en zygote blir til embryo. Først lages en suspensor som skyver proembryo foran seg. Det skjer ikke dobbel befruktning. Den hunnlige gametofytten vokser og virker som endosperm. Frøene i en kongle.  Abies - edelgran (Opprette kongler hvor dekkskjell er lenger enn kongleskjell. Når konglen er moden faller den fra hverandre, bare midtaksen blir igjen. Ved uten harpikskanaler ); Abies balsameae - balsamgran (kanadabalsam, glassklar harpiks fra barken, tidligere brukt til å lage lysmikroskopipreparater); Abies nordmannnana - nordmannsgran;  Larix - lerk (terpentin. Vortaktige kortskudd på langskudd); Larix occidentalis (lerkgummi isolert fra ved); Larix decidua med sukkerblanding fra nålene;  Pinus - furu (aetheroleum pini, terpentin (α-pinen, β-pinen). Kortskudd med 2-5 nåler. Langskudd med skjellformede blad); Pinus palustris (rosin eller kolofonium er en harpiks (resin) som inneholder abietinsyre, sylvinsyre, og sapinsyre); Pinus pinea - pinje (spiselige frø); Cedrus - seder; Psuedolarix - gull-lerk; Picea - gran; Picea abies - gran (picein som er et acetophenon, greiner i kranser); Tsuga - hemlokk; Pseudotsuga -douglasgran; Nothotsuga; Ketelleria; Cathaya. Kan deles i to underfamilier: Abietoideae og Pinoideae.

Taxodiaceae (sumpsypressfamilien)