Økosystem

Økosystem (gr. oikos - hus; systema - det som er satt sammen) fl.t. økosystemer- Et hovedsystem som omfatter både organismene og deres ikkelevende omgivelser bestående av biotiske og abiotiske omgivelsesfaktorer. Et økosystem består av selvforsørgende (autotrofe) produsenter (vesentlig de grønne plantene, alger, planteplankton, fotosyntetiske bakterier), heterotrofe konsumenter (mennesker, dyr, mikrober) og heterotrofe nedbrytere (bakterier og sopp) som lever av tilførte stoffer og danner trofiske nivåer. Økosystemene påvirkes av de fysiske og kjemiske omgivelsene (økologiske faktorer) i samvirke med organismene.  Biomene kan betraktes som separate økosystemer som inngår i det globale økosystem med biogeokjemiske sykluser for næringsstoffene. 

 

Arthur  George Tansley innførte begrepet økosystem i 1935 og definerte et økosystem som "a particular category of physical systems, consisting of organisms and inorganic components in a relatively stable equilibrium, open and of various sizes and kinds". "En bestemt kategori av fysiske systemer, bestående av organismene og deres uorganiske komponenter i en relativ stabil likevekt, åpne, og av varierende størrelse og slag".

Økosystemene hierarkisk bygget opp av samfunn, og videre til populasjoner og organismer. Jordens økosystemer utgjør tilsammen biosfæren (økosfæren) i interaksjon med atmosfæren, geosfære og hydrosfæren (ferskvann og saltvann) i en global økologi, som også omfatter restaureringsøkologi.

Økosystemer

Eksempler på økosystemer er skog, myr, slåttemark, beitemark, åker, eng, jord, ørken, fjell, grotte, dyphavsvulkaner (hydrotermiske undervannskilder), stillestående vann (lentisk, l. lentus - sakte) med dammer og  innsjøer, rennende vann (lotisk,l. lotum- flomme over) med kanaler, bekker, elver), hav og saltvann pelagisk og bentisk, korallrev, is, snø, Arktis og Antarktis.  Men det finnes også mindre økosystemer slik som mikrobiomet og dens vert, som brikker i et større økosystem. Et menneske eller dyr e.g. en drøvtygger danner et eget gående økosystem. Byer kan også betraktes som komplekse urbane økosystemer, med spesielt plante- og dyreliv med mennesket som den dominerende arten, og særskilte flukser av stoff, energi og avfall. 

Op økosystemet menneske vil det være separate nisjer og økosystemer i hunnhule, mage-tarmkanal, hud, nese og luftveier med en rik mikroflora hvor opptil tusen forskjellige bakteriearter danner næringsnett

Tansley og Warming: grunnleggere av faget økologi

Den britiske botanikeren AG Tansley (1871-1955) var en av grunnleggerne av faget økologi. Tansley var den første lederen av The British Ecological Society og redaktør av tidsskriftet Journal of Ecology. Tansley startet også tidsskriftet New Phytologist i 1902, som jevnlig presenterer Tansley-reviewartikler til minne om grunnleggeren. Tansley underviste ved universitetet i Cambridge, studerte et år psykologi under Sigmund Freud i Wien, og ble seinere professor i botanikk ved Universitetet i Oxford. Tansley som arbeidet med paleobotanikk og evolusjon av bregner ble tidlig i karriæren inspirert av den danske botanikeren Eugen Warming (1841-1924), blant annet via Warmings bok   Plantesamfund- Grundtræk af den økologiske plantegeografi (1895) (Lehrbuch der Ökologischen Pflanzengeographie- Eine Einführung in die Kenntnis der Pflanzenvereine). Warming ble  professor i botanikk ved Stockholms högskola i perioden1882-1885, og i 1886 professor i botanikk ved Universitetet i København og leder av den botaniske hagen.  Warmings bok Plantelivet: Lærebog i Botanik for Skoler og Seminarier (1900) ble også flittig brukt.

Den amerikanske biologen Eugene Pleasants Odum (1913-2002) var en av grunnleggerne av fagområdet økosystemøkologi og gjorde kvantitative studier transporten av stoff og energi gjennom økosystemer. Netto primærproduksjon angir mengden biomasse som blir produsert av de autotrofe organismene i et økosystem. Odum skrev boka Fundamentals of Ecology (1953).

Andre ansatte ved Stockholms högskola på den tiden var Johan Nordal Fischer Wille (1858-1924), dosent i 1883-1889, lærer ved Den høiere landbrukshøgskole på Ås (1889-1893), til sist professor ved Det Kongelige Fredriks Universitet, og bestyrer av Btanisk museum, samt det nyopprettede Botaniske laboratorium.   Geologen Waldemar Christopher Brøgger var professor ved Stockholms högskola (Universtitetet i Stockholm) i perioden1881-1890. Brøgger ble seinere professor i geologi og mineralogi og første rektor (1906-1911) ved Det Kongelige Fredriks Universitet.  Det er rimelig å anta at Warming, Wille og Brøgger kjente godt til hverandre i denne perioden. Warming var aktiv i naturvernbevegelsen og naturfredning, og arbeidet blant annet med å stoppe sandflukt og drive oppdyrking av de danske heder. Warming inspirerte kanskje Wille i naturfredningssaken ?

I USA hadde Henry David Thoreau (1843-1916) med boka Walden og John Muir (1838-1914 ) fått gjennomslag for opprettelse av nasjonalparker, og i Sverige arbeidet polarforskeren Adolf  Erik Nordenskiöld for det samme. I 1909 holdt Wille foredraget Om naturens mindesmærker og deres bevarelse i Det Norske Geografiske Selskab i Kristiania. 25. juli i 1910 ble Lov om naturfredning vedtatt.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:40 - Sist endret 20. okt. 2021 15:05