En genetisk variasjon innen en art som gir tilpasning (adapsjon) til et bestemt livsmiljø eller leveområde (habitat) med forskjellig respons på en eller flere vekstfaktorer. I en populasjon kan det være forskjellige øktyper, også innen samme habitat. Eksempler på økotyper er tilpasning innen en art ved forskjellig høyde over havet (fjelløkotyper versus lavlandsøkotyper), tilpasning til en fotoperiode og klimasoner ved en bestemt breddegrad, tilpasning til varierende saltinnhold hos strandplanter, tilpasning til forskjellige jordtyper og vanninnhold. Genotypeforskjellene i underpopulasjonene kan gi forskjeller i fenotype, men ikke nødvendigvis. Den svenske botanikeren Göte Wilhelm Turesson (1892-1970) innførte i 1922 begrepet økotype og viste med eksperimenter at forskjellige økotyper har en genetisk årsak (genotypen), utviklet gjennom naturlig seleksjon og evolusjon, og ikke bare en fenotypevariasjon (fenotypeplastisitet). Han undersøkte bl.a. økotyper av sauesvinel (Festuca ovina), fjellmarikåpe (Alchemilia alpina) og hårsveve (Hiemcium pilosella). Turessons studier bidro til utvikling av faget økologisk genetikk og økofysiologi. En proveniens er en klimarase av trær som går inn i vekstavslutning og herdingsfase når dagen blir kortere enn en bestemt daglengde, for eksempel kortere enn 19 timer på Østlandet, 21 timer langt nord, og kortere enn ca. 16 timer mer syd i Europa.
Variasjoner innen en art gir utfordringer i taksonomisk klassifisering, og man har innført begrepet artskompleks.