Ryggstrengen (notochord) dannet fra mesodermen består hos primitive ryggstrengdyr (chordater), men hos vertebratene er den ikke varig og blir erstattet av ryggsøylen. Ryggstrengen er med å styre retningen og dannelsen av neuralrøret. En virvelsøyle danner en fleksibel støtte og kroppsakse som dannes omkring ryggstrengen og erstatter denne under embryoutviklingen. Virvelsøylen består av virvler av bein eller brusk. Det finnes dorsal nervestreng, svelgposer og postnatal hale. Virveldyrene atskilles fra andre ryggstrengdyr (chordater) ved å ha hode med velutviklet hjerne beskyttet av et kranium, og øyne, labyrintorganer. Kroppen med ekstremiteter i par støttes opp av et levende indre skjelett (endoskjelett) som vokser når dyret vokser, i motsetning til et dødt eksoskjelett hos leddyrene. Skjelettet er av brusk, eller brusk og bein. Bein består av fibre av proteinet kollagen og et hardt matriks av hydroksyapatitt. Skjelettet vokser samtidig med at kroppen vokser, og gir feste til muskler. Brusk vokser raskere enn bein og danner det første myke skjelettet hos embryo hos vertebratene. Niøyer, slimål, haier og stør har bruskskjelett også hos voksne. Bein har større styrke og er spesielt egnet for terrestre dyr. Skjelett med kranium og virvelsøyle bygges på en sylindrisk ryggstreng med sentralnervesystem dorsalt på notochord. En forutsetning for å kunne drive selektiv predasjon er et velutviklet sanseapparat og et nervesystem som styrer både rask og nøyaktig grov- og finmotorikk i musklene.
Fra hjernen går det 10-12 hjernenerver til forskjellige organer i kroppen. Velutviklet sanseapparat i hodet består av parvise øyne med lysreseptorer, trykkreseptorer som utvikles til hørsel, kjemiske reseptorer inkludert lukt- og smaksorganer og elektroreseptorer. Hule ryggvirvler danner ryggsøylen som omgir ryggmargen. En beinskalle kalt hjernekassen (neurokranium) beskytter og omgir en høyt differensiert hjerne. Sentralnervesystemet består av hjerne og ryggmarg. Hode har sanseorganer (lukt, øyne, og eventuelt hørsel) og munnhule. En nødvendig forutsetning for utviklingen av nervesystem og sanseapparat hos vertebratene var den neural kam og epidermal plakode (gr. plax - plate). Den neurale kam er en gruppe ektodermale celler langs det embryonale neuralrøret og som deltar i dannelsen av kraniet, kranialnerver og aortabuer. Den epidermale plakode er en plateformet fortykkelse av ektodermen foran på begge sider av neuralrøret, og gir opphav til øye, nese, ører, smaks-, elektro- og mekanoreseptorer.
Kroppen har sekundær kroppshule med organer og tarmer. Primitive chordater som er filterspisere har gjelletarmer med gjellespalter. Hos fisk får gjellespaltene gjeller og muskulære aortabuer. Mer avanserte ryggstrengdyr baserer seg på predasjon og svelget utvikler muskler som er tilpasset dette spisesettet. Hos vannlevende former sirkuleres vann forbi indre gjeller.
Vertebratene har lukket karsystem med et årenett bestående av arterier, vener og kapillarer, og med et hjerte (2-4 kammere) plassert ventralt. Blodet inneholder røde blodlegemer med hemoglobin som frakter oksygen, og hvite blodlegemer i et immunapparat tilkoblet et lymfesystem med vevsvæske. Dorsal og ventral aorta er koblet sammen med gjellebuer. Sirkulasjons- og respirasjonssystemet utvikler seg som resultat av økt behov for metabolsk aktivitet. Muskelbevegelse krever stor mengder ATP dannet i cellulær respirasjon med et tilhørende behov for store mengder oksygen som elektron- og protonakseptor. Utvikling av muskelvevet er nødvendig for at byttedyrene skal unnslippe fra predatorene og for at predatorene skal være istand til å fange byttedyrene. Et munn-, mage- og tarmrør fra munn til anus ligger i et kroppshulrom delt i to deler. Brysthule med hjerte og lunger beskyttet av ribbein, og en bukhule med mage, tarmer og lever. Hulrommene er atskilt av et mellomgulv (diafragma). Fordøyelsessystemet inneholder store fordøyelseskjertler som lever og bukspyttkjertel. Halen er velutviklet hos individer som lever i vann, men er redusert hos landformer.
Ekskresjonssystemet som fjerner avfallsstoffer fra blodet består av ett par nyrer med utløp til kloakk eller analområde. Det endokrine system består av hormonproduserende kjertler på forskjellige steder i kroppen. De fleste vertebratene har atskilte kjønn og reproduksjonssystemet med ytre eller indre befruktning består av ett par kjønnsorganer med åpning i nærheten av tarmkanalen (kloakk). Høyerestående terrestre vertebrater har en hals mellom kropp og hode. Hvis noe ligger proksimalt er det nærmest kroppen og distalt hvis det ligger lengst vekk. Kroppen består av forskjellige typer celler og cellene danner vev. Organene er satt sammen av forskjellig typer vev. Embryovevene endoderm, mesoderm og ektoderm differensiere til epitélvev, bindevev, muskelvev og nervevev. Organsystemene består av flere organer som virker sammen i en funksjonell enhet. Kroppen er ytterst beskyttet av et ytre integument hud som kan ha skjell, hår eller fjær som også virker isolerende. Integumentet er delt i en ytre ektodermal epidermis og en indre mesodermal dermis.
Systematikk
Virveldyrene har tradisjonelt vært inndelt i fisk, amfibier, krypdyr, fugl og pattedyr. Fisk inndeles i flere klasser. Rundmunner (Cyclostomata) mangler kjever og lemmer, og hører sammen med utdødde panserrundmunner til Agnatha. Resten omfattes av Gnathostomata. En annen inndeling skiller mellom Anamniota (fisk og amfibier) og Amniota (krypdyr, fugl og pattedyr), en grense mellom krypdyr og amfibier. En annen inndeling går mellom fisk (Pisces) og dyr med fire lemmer (Tetrapoda). Panserkjeveløse har utviklet seg til panserhaier som ble haier, og fra panserkjeveløse til kvastfinnefisker.
Kvastfinnefisker med utviklingslinjer:
1) Pansersalamandere til salamandere.
2) Panserpadder til fossile reptiler til nålevende reptiler. Bygning av neseganger. Til kjempeøgle, urfugl og fugl. Fra reptiler til primitive pattedyr.
De eldste fisk, urfisk, var pansrede fisk som gjorde at de bare hadde stive bevegelser. Bruskfiskene var utviklet før beinfiskene. Fra Devon levde panserhaier (Placodermer), panserrundmunner, bruskfisk, og kvastfinnete fisk. Rundmunner manglet kjever og brystfinner, og hadde en pansret kropp. Panserhaiene hadde kjever med skarp kant, men manglet ordentlige tenner. Kjevene utviklet seg fra støtteapparatet gjellene. Kroppen og brystfinner var dekket av beinplater. Bruskfiskene hadde stive finner i form av plater, nedovervendt munn med skarpe tenner og små tenner i huden. Kvastfinnefiskene hadde finner på skaft. Beinfiskene fikk en kropp med skjelett av bein og dekket av skjell som gjorde dem mer smidige. De bevegelige finnene ble stivet opp av stråler, og ga stor manøvreringsmulighet. I motsetning til kvastfinnene kunne strålefinnene legges helt inn til kroppen og derav redusere vannmotstanden. Lungefiskene gikk opp på land for å legge egg. Lungefiskene som anses å være våre nærmeste slektninger blant fiskene, har indre nesebor (choaner, gr. choane - trakt/rør) med forbindelse mellom nesebor og svelg, forskjellig fra andre fisker. Riktignok har kvastfinnefiskene oppdelt kranietak som hos oss, men vi ansees å være mer i slekt med lungefiskene.
Conodonter (gr. konos - kongle; odontos - tenner) brukes som ledefossiler i marine sedimenter fra Paleozoikum og kommer fra vertebrater som lignet på lansettfisk.
Fra Bolca ved Lessinifjellene ikke langt fra Verona i Italia er det funnet mange fossile fisk fra Eocen (65 millioner år gamle) bl.a. Mene rombea. Jaymoytius kerwoodi fra Silur er funnet i Skotland sammen med den kjeveløse Ainiktozoon. Palaeoniscus blainvillei (Palaeonisciformes) er blitt funnet i Aurtun i Frankrike.
Acanthostega var en tetrapode (firbeinte vertebrater, Tetrapoda, gr. tetras - fire; podos - fot)
som levde i vann i Devon. Dagens tetrapoder er pentadaktyle, men tetrapoder i Devon hadde flere enn 5 fingre/tær. De første tetrapodene hadde en mulighet til å bevege seg fra en vanndam til en annen. Tiden Karbon hadde et varmt og fuktig klima som ga rask spredning av tetrapodene på land.
Kjevedyr er virveldyr med kjever (Gnathostomata, gr. gnathos - kjeve; stoma - munn)
Virveldyr hvor munnen er støttet opp med kjever. To par lemmer og parrete luktorganer. Kjevedyrene omfatter akvatiske bruskfisk og tre klasser med beinfisk (ekte beinfisk, kvastfinnefisk og lungefisk), samt tetrapodene med to par kroppsvedheng som bein/armer, dvs. amfibiene og amniote dyr.
Teksten er hentet fra Deuterostomia