Nettsider med emneord «kjemi» - Side 6
Et spørsmål i spørreskjemaene til kjemielever og kjemilærere dreide seg om undervisningen. 17 utsagn ble presentert om hvordan undervisningen faktisk foregikk. Elevene ble også spurt om hvordan de ønsket at undervisningen skulle være.
Nedenfor er gjengitt utdrag av læreplanen for 3KJ . Det som er rødmerket, var nytt i kjemiplanen i 1996 sammenlignet med læreplanen fra 1985
Alle videregående skoler med kjemi studieretningsfag ble innvitert til å delta i KUN.
Vanskegraden i kjemifaget - elevers og læreres oppfatning Kjemilærerne fikk to utsagn de skulle ta stilling til ved avkrysning på en skala fra 1-5 - ett utsagn for hvert kurs. Kjemielevene fikk tilsvarende utsagn til avkrysning for sitt kurs, enten 2KJ eller 3KJ:
Både 2KJ-elever, 3KJ-elever og kjemilærere ble stilt et spørsmål om hva som var viktig i kjemifaget.
Det er nå nesten 2 måneder siden jeg ankom Australia. Tiden har gått utrolig fort! Det er så mange inntrykk og opplevelser og det føles både som jeg kom i går og som jeg har vært her i månedsvis. For eksempel er jeg fortsatt ikke vant til trafikken her og blir like overasket hver gang en bil dukker opp på "feil side". Jeg har også lært meg et lite reportoear av slang, så det er mulig å forstå hva de innfødte sier. Noen av dem er: "thongs" (flip-flops), "barbie" (BBQ, og det første jeg lærte meg etter "thongs"), "brekkie" (frokost), "bloke" (fyr), "snags" (pølser), "bogan" (australsk "redneck"), "Brissy" (Brisbane), " 'Straya" (Australia), "mozzie" (mygg), "avro" (afternoon"), "goon" (billig vin på kartong som drikkes kun med intensjoner om å bli full), "servo" (bensinstasjon) og "sunnies" (solbriller). Alt forkortes her!
Et alkan er et hydrokarbon med bare enkeltbindinger mellom C-atomene, og et slikt hydrokarbon sier vi er mettet.
I et ugrenet hydrokarbon er alle C-atomene bundet til hverandre i en kjede. Et ugrenet alkan får navn etter antall C-atomer i molekylet med endelsen -an. Antallet blir oppgitt med et gresk tallord (i norsk språkdrakt), men for 1-4 C-atomer bruker vi spesielle ord. Se tabell 1. Ordene for 1-10 bør du lære deg utenatt. Se tabell 1.
Et hydrokarbon der C-atomene er bundet sammen i en åpen kjede, kalles et alifatisk hydrokarbon. Det er fordi en slik åpen karbonkjede finnes i fettmolekylene (aleiphar (gr.) = fett). Regel 1-11 gjelder for alifatiske hydrokarboner.
Et syklisk hydrokarbon har noen eller alle C-atomene i molekylet bundet sammen til en ring. (kyklos (gr.) = ring).
Det er to grupper sykliske hydrokarboner - de alisykliske (her i regel 12) og de aromatiske (se regel 13). På figuren er strukturformler, molekylformler og forenklete formler tegnet for tre hydrokarboner som alle har 6 C-atomer i molekylene.
Hos et aromatisk hydrokarbon er antall H-atomer i forhold til C-atomer lavere enn i det alisykliske hydrokarbonet med samme antall C-atomer. Vi skulle da tro at det aromatiske hydrokarbonet i stor grad var umettet og reaktivt, men det er relativt stabilt og har hverken dobbelt- eller trippelbindinger i molekylene. I stedet har et aromatisk hydrokarbon en spesiell type binding mellom C-atomene. Hvert C-atom bidrar med ett elektron til et felleseie i ringen (delokaliserte elektroner), og bindingene mellom C-atomene er tilnærmet likeverdige. De 6 delokaliserte elektronene i benzen (C6H6) blir angitt med en sirkel. Se figur regel 12.
De aromatiske hydrokarbonene kalles med et fellesord for arener. De har gjerne trivialnavn som brukes og må læres, f.eks. benzen. Trivialnavnene ender oftest på -en. Flere ringer kan være bundet sammen og nummereringen av C-atomene i ringene er bestemt av IUPAC.
Hvis sidegruppene er forskjellige, oppgir vi dem i alfabetisk rekkefølge. Vi tar ikke hensyn til forbokstaven i tallordene di, tri etc. og heller ikke til hvilken sidegruppe som får det laveste plassifferet.
Forbindelser av arylgrupper og alifatiske grupper kan navngis på to måter:
1) Arenet oppfattes som stammolekylet, og alkylgruppen er sidegruppe.
2) Det alifatiske hydrokarbonet oppfattes som stammolekyl, og arylgruppen er sidegruppe.
Tenker vi oss at vi fjerner et H-atom i formelen for et ugrenet alkan, får vi en énverdig atomgruppe som kalles alkylgruppe. En alkylgruppe får navn etter alkanet med endelsen -yl i stedet for -an.
Vi viser at alkylgruppen er en atomgruppe og ikke et molekyl ved å tegne en (fri) strek i strukturformelen.
Et grenet alkan kan vi betrakte som et alkan med en alkylgruppe som sidegruppe. Vi setter navn på den lengste sammenhengende kjeden av C-atomer og gir navn til dette tenkte stammolekylet. Vi nummerer C-atomene i kjeden fra den siden som gir lavest plassiffer til alkylgruppen.
I navnet skriver vi plassifferet med bindestrek til alkylgruppen og så, uten bindestrek, navnet på det tenkte alkanet.
(Mange steder i teksten er plassifrene angitt med røde tall.)
Hvis det er flere sidegrupper på benzenringen, angis hver sidegruppe med et tall slik at settet av plassifre blir så lavt som mulig.