Aksjonsspekter

Aksjonsspekter (aksjonsspektrum) eller virkningsspekter viser hvilken effekt de forskjellige bølgelengdene av lys (elektromagnetisk stråling) har på en lysavhengig prosess målt som en fotobiologisk respons. I fotobiologiske aksjonsspektre måler man hvor stor effekt de forskjellige bølgelengdene av ultrafiolett stråling, synlig lys eller kortbølget infrarød stråling har effekt på en fotoreaksjon. Ved å sammenligne aksjonsspekteret med absorbsjonsspekteret fra forsøksmaterialet kan det gi indikasjoner om hvilke pigmenter som blir absorbert og deltar i fotoreaksjonen. For alle fotobiologiske prosesser hvor lyset gir en virkning eller respons som kan måles så kan man lage et aksjonsspekter. Ett foton gir en fotoreaksjon og derfor må man bruke like mange fotoner ved de forskjellige bølgelengdene når man lager et aksjonsspektrum. Eksempler på virkningsspektre er aksjonsspekteret for fotosyntese, fototropisme, fototaksis, fotoreaktivering, spalteåpning på blad, kloroplastbevegelse. Skader av ultrafiolett stråling, spiring av lyskrevende frø,   

Fotosyntesens aksjonsspekter

Et fotosyntetisk aksjonsspektrum viser mengde CO2 assimilert eller oksygen (O2) produsert ved de forskjellige bølgelengdene av elektromagnetiske stråling å belyse et blad, alger eller, blågrønnbakterier eller med like mange lyskvanter per tidsenhet. samme kvantefluks) gjennom hele spekteret fra blått lys bølgelengde ca. 380 nanometer (nm) til mørkerødt lys 730 nm. For fotosyntetiske bakterier benyttes elektromagnetiske stråling med bølgelengde opp til 900 nm.

Fotosyntetisk aksjonsspektrum med samme antall kvanter har topper i blått og rødt lys med en skulder tilsvarende absorbsjon i karotenoidene.  

Det er stor Forskjell på det fotosyntetiske aksjonsspektret om man måler på en tynn eller tykk suspensjon, tykt eller tynt blad. Tykke blad eller tykke susepnsjoner omtrent like aksjon eller virkning  gjennom hele lysspekteret.  

Velegnet for å lage et fotosyntetisk aksjonsspektrum er derfor grønnalgene tarmgrønske (Enteromorpha) eller , havsalat (Ulva lactuca)  som har to cellelag. Tilsvarende for neddykkete blad fra vannplanter: vasspest eller hjertetjønnaks. For fotosyntetisie aksjonsspektere for grønnalger  Chlamydomonas eller Chlorella eller, fytoplankton eller blågrønnbakterier må man bruke tynne suspensjoner.

Klorofyll b virker som aksessorisk pigment (hjelpepigment) hos planter og grønnalger og overfører omtrent all absorbert livsenergi til klorofyll a. Klorofyll c er aksessorisk pigment hos diatomeer og brunalger. Det fotosyntetiske aksjonsspekteret for et tynt blad eller tynn algeløsning haren topp i blått lys og en i rødt lys tilsvarende absorbsjonstoppene for klorofyll a hos planter, eller for bakterieklorofyll hos fotosyntetiske bakterier. Toppene i blått og rødt lys er omtrent like høye hvis man har brukt likt antall lyskvanter gjennom hele lysspekteret. Er det brukt samme energimengde blir toppen i rødt lys omtrent dobbelt så høy som den i blått. Blå lyskvanter er mer energirike enn røde lyskvanter. Et in vivo absorbsjonsspekter for klorofyll av har In vivo absorbsjonsspekter topper ved 436 nm og 680 nm som gir tilsvarende absorbsjonstopper i aksjonsspekteret, sammen med en skulder i aksjonsspekteret der hvor karotenoidene absorberer.

Man kan også lage tt aksjonsspekter fra dose-responskurver ved de forskjellige bølgelengdene av lyset og bestemme den mengden lys som gir samme respons i doseresponskurvene.  

Tilbake til hovedside

Publisert 2. apr. 2024 13:13 - Sist endret 2. apr. 2024 13:13