Økologen Eugene F Stoermer (1934–2012) som arbeidet med kiselalger i ferskvann brukte termen «anthropocen». Imidlertid var det den nederlandske atmosfærekjemikeren Paul J Crutzen (1933–2021) som i artikkelen «Geology of Mankind», publisert av i tidsskiftet Nature 415 23 ( 2002) som ga begrepet Anthropocen fornyet interesse. Crutzen som fikk delt nobelpris i kjem 1995 for studier i atmosfærekjemi og KFK-gasser som bryter ned ozonlaget.
Innen stratigrafi for å kunne angi en epoke i i de geologiske lagene må man ha ett eller flere kriterier som karakteriserer Anthropocen og som gir et tydelig skille fra Holocen. Stratigrafi er fagområdet som omhandler lagdeling fordeling av sedimenter og sedimentære bergarter.
Et av de forslåtte kriteriene for å bestemme overgang til Anthropocen er ekstremverdier med radioaktivt nedfall blant annet karbon-14 og plutonium-239, med start plutoniumbomben Trinity sprengt 16. juli 1945 som en dal av Manhattan prosjektet. Så fulgte en uran-235 bombe over Hiroshima 6. august 1945, og en plutonium-29 bombe over Nagasaki 9. august 1946. Ved starten av atomopprustningskappløpet ble det sprengt mange bomber i atmosfæren og radioaktivt nedfall spredde seg over hele jordkloden.
Et annet mulig kriterium for identifisering er skjeletter fra rød jungelhøne (Gallus gallus) som har gittopphav til tamkylling sog blir produsert i milliardantall. man antar at det i framtiden skal være mulig å fossiler fra tamkylling i sedimentene.
Et annet kriterium innen stratigrafi kan være lag med kvikksølv, fossilifisert plast og ikke-nedbrytbare industrikjemikalier avsatt og dekket av leirslam som med tiden blir omdannet til leirskifer. Tykke lag lag med sot er et annet kriterium.
Anthropocen
På slutten av den geologiske epoken Holocen i overgang til ny geologisk epoke, Antrhopocen, hvor mennesket endrer innholdet jordklodens atmosfære skjer det omfattende endringer av jordkloden som følge av menneskelig aktivitet. Landbruk, reiser til alle kontinenter, global handel og den industrielle revolusjon. Det er menneskelig aktivitet som er hovedårsaken til global oppvarming hvor gjennomsnittlig global temperatur er økende. Det blir mer ekstremvære hvor tørke veksler med ekstreme nedbørsmengder. Habitatødeleggelse, forurensninger fra brenning av fossilt karbon, industriproduserte kjemikalier som det knapt finnes enzymer som kan nedbryte. Den sjette masseutryddelse hvor nå de fleste pattedyrene på Jorden er mennesker og pattedyrhusdyr. Man antar omtrent 1/5-del (20%) av jordens plante- og dyrearter vil bli utryddet de neste 25 årene. Enorm befolkningsvekst, økonomisk vekst, forbrukersamfunn, gruvedrift, global ressursutnytting, hurtig smelting av isbreer, massiv fjerning av verdens skoger, nedbygging og tildekking lav vegetasjon som kunne a assimilert CO2, drenering avmyrområder, fjellsprenging og flytting av stein og jordmasser i stor skala, Industrialisert nitrogengjødsling pedosfæren, overbeiting og overforbruk av havressurser.
De økologiske konsekvenser danner grunnlag for filosofi og betraktninger om menneskets plass og ansvar for naturen.
Natur og kultur
Wolfgang Amadeus Mozart Mozarts D-moll Requiem (Dødsmesse) komponert 1791 inneholder Lacrimosa (l. lacrima – tåre). Den svenske komponisten Ludwig Göransson har komponert musikken til filmen Oppenhiemer (2023) som omhandler fysikeren Robert Oppenheimer som ledet Manhattanprosjektet ved Los Alamos i New Mexico 1943-1945. Göransson bruker Larcrimosa som tema når filmen viser menneskets første atombombe, Trinity, eksploderer. Lacrimosa er også et bilde på epoken Anthropocen.
Litteratur
Wikipedia