Banan

Banan ( Musa sp.) i bananfamilien (Musaceae), eng. banana

Stor urtaktig plante med jordstengler. Bladskjeder danner en pseudostamme. Nye blad kommer gjennom pseudostammen og danner krone. Store blad hvor bladplaten blir delt av vær og vind og henger ned fra hovedledningsstrengen. Blomsterstand utvikles inne i pseudostammen og inneholder hannblomster ytterst og nederst, deretter følger samling sterile hunnblomster med rødfargete brakter. Hunnblomstene utvikler seg til frukt ved partenokarpi hos kultivert banan. Bananer mangler derfor frø og rester av frøemner ses som brune merker i fruktkjøttet. Fruktstand med opptil 20 bananer. Hver blomsterstand kan ha opptil 12 fruktstander og kan veie opptil 40 kg.  Bananen er et bær og er spesiell ved at skallet som kan skrelles av ikke kommer fra frøskallveggen, men fra blomserbunnen.

Sorter: Kultivert banan kommer sannsynligvis fra vill banen Musa acuminata og Musa balbisiana. Den kultiverte banan er Musa paradisiaca. M. paradisiaca var. sapientium er triploid ved kryssing av M. acuminata og M. balbisiana. kultivar Gros Michel. Musa cavendishii kan vokse utenfor tropene. Triploid banan gir vanskeligheter med kryssning og utvikling av nye sorter som er resistant mot sykdom. Cavendishbanan må derfor formeres vegetativt, men blir det en større epidemi er den svært utsatt.  Musa textilis gir ikke spiselig frukt, men brukes til å lage manillahamp, en type plantefiber.Opprinnelse fra India. Vegetativ formering ved stykker av rhizomer. Kultiverte bananer er sterile (triploide) og har ikke frø. Bananer plukkes når de er grønne og umodne.

Bananklase

Bananklase.

Fraktes i kjøleskip. Modnes i bananmodnerier ved tilsetning av plantehormonet etylen som virker autokatalytisk på endogen produksjon av etylen. Når bananen modner omdannes stivelse til sukker. Store blad kan benyttes til beskyttelse mot solskinn eller regn. Bananblad kan veves til matter. 

Teksten hentet fra Kulturplanter

Tilbake til hovedside

Publisert 21. feb. 2019 12:45 - Sist endret 6. mars 2019 11:19