Beitende dyr unngår sølvbunke, engsoleie og høymol som blir stående igjen i beiteenga.
Sølvbunke (Deschampsia cespitosa) danner tuer med skarpe stive hår på bladene. Inneholder mye silisium bestående av hydatriserte krystaller med ortosilisiumsyre (Si(OH)4).
Engsoleie (Ranunculus acris), kalt smørblomst, med trevlerøtter er stedbundet. Som andre arter i soleiefamilien (Ranunculaceae) er den giftig. Kan forveksles med krypsoleie (Ranunculus repens), men denne har skaftede småblad det midterste med langt skaft (beladstengel).
Høymol (Rumex longifolius) i slekten syre- og høymolslekta Rumex i slireknefamilien (Polygonaceae) er en stor plante med lansettformete blad med høyt innhold av oksalsyre som kan gi nyreskader. Oksalsyre binder kalsium og lager tungtløselige krystaller med kalsiumoksalat. Har pelerot. Noen høymolarter har fruktdekkblad med en kornaktig uvekst. Vanlig høymol og vasshøymol (Rumex aquaticus) har ikke slike korn, huskeregel «vanlig og vass vantar».
Høymol blir stående igjen på beitemark. Blir brunfarget ved vekstavslutning.
Betiende storfe unngår å spise høymol.
Beitemarksopp
Beitemarksopp er sopp på mager naturbeitemark og slåttemarker (kulturmarkenger) som er lite påvirket av gjødsel og jordbearbeiding. Jordsmonnet kan være surt med moser i bunnen av graslaget. Fargerike voksaktige engvokssopp (Hygrocybe) i familie Hygrophoraceae. Jordtunge (Geoglossum) i familie Geoglossaceae for eksempel den svarte og slimaktige slimjordtunge (Geoglossium difforme). Sylindrisk klubbeformete køllesopper (Clavaria) i familie Clavariaceae., noen få er geinet eller korallformete. Rødsporesopp (Entoloma) familie Entolomataceae med rosafargete skiver.