Bladmoser

Bladmoser - (Musci, Bryopsida) deles i  Torvmoser (Sphagnopsida, Sphagnideae, orden sphagnales),  Svartmoser (sotmoser, Andreaopsida, Andreaeideae), Takaiidae. og  Egentlige (ekte) bladmoser (Bryideae) som omfatter de fleste artene. 

Torvmoser (Sphagnideae)

Torvmoser: I slektskap med levermosene. Sporen vokser til en kort tråd som utvikles til en celleflate (plateprotonema) som er ett cellelag tykt festet med rhizoider som gametofytten vokser ut fra. Rhizoidene forsvinner fra gametofytten når den er utvokst. Stengelen er lang fordi den vokser i spissen og råtner nedenfra. Ytterst har stengelen en stengelbark med tynnveggete celler med porer i veggene. Sentralsylinderen har tynne vegger i cellene, men det finnes tykkveggete styrkevevsceller. Stengelbladene sitter i spiral (2/5-skrue), mangler ofte klorofyll og mangler "bladnerver" i blad og stengel. Greinene sitter i knipper fra et punkt, noen står rett ut og noen henger langs stengelen. Greinbladene har en eiendommelig assimilasjonsvev bestående av hyalinceller med lister og porer som kan holde på store mengder vann. Lange og smale klorofyllceller som danner sammen med hyalincellene et nettverk. Porene i hyalincellene regulerer vanntilgangen og avstivende fortykkelseslister som motviker sammenklapping av planten ved uttørking. Rødfarger skyldes flavonoider f.eks. sphagnorubin. Anteridier og arkegonier finnes allltid på atskilte greiner på samme plante. Anteridier på særskilte greiner i knipper som er kortere, mer klubbeformet og mer farget enn andre greiner i hodet. I hvert bladhjørne sitter et stilket ovalt anteridium. Arkegoniene sitter enkeltvis (opptil fire) på meget korte sidegreiner til stengel omgitt av store tilspissete blad (perikjætalblad).

Spermatozoider overføres vha. vann og det utvikles bare en sporofytt i hvert perikjætium. Embryoet utvikler en fot som trenger ned i den korte sidegreinen og det dannes ikke seta som vanlig. Den korte sidegreinen vokser like før kapselen modnes og gametofytten sørger for heving av kapselen og fungerer som en uekta seta (pseudopodium). Kapselen har en annulus med en svakhetssone omkring. Kapselveggen og noen lag innover kalles amfitecium (gr. amphi - begge; theke - boks). Arkesporiet gir det sporogene vev og omgis seinere av en hinne (sporesekkvegg). Innerst er endothecium (gr. endon - innenfor; theke - boks) (kolumella l. columella - liten søyle)). Veggen i den kuleformede kuleformede kapselen tørker og trekker seg inn fra siden. Lokket skrumper ikke. Kolumella skrumper og gir et luftrom inne i kapselen. Sporene slynges aktivt ut.

Svartmoser (sotmoser, Andreaeideae)

 Svartmoser (sotmoser): Båndprotonema gir et smalfliket protonema med rhizoider, med tykk kutikula og tåler tørke. Ved regn spirer små knopper som gir blad med ett cellelag. Anteridier og arkegonier i toppen av hver sin grein. Anteridiet epiliptisk med stilk. Bladene omkring arkegoniet blir større etterhvert (perikjætialblad). Kapselveggen med flere sjikt. Epidermis tykkvegget unntatt i fire vertikale linjer hvor oppsprekkingen skjer. Har pesduopodium. Vokser på fuktig stein.

Egentlige (ekte) bladmoser (Bryideae)

 Egentlige bladmoser: Har tre karakteriske egenskaper ved sporofytten. Har som regel  sporofytt med kapselstilk (seta) festet til kapselen (sporangiet) som åpnes med et lokk (operculum). Kolumella går til topps i kapsel. Luftsylinder med svampvev mellom sporesekken og kapselveggen. Som regel et peristom som er kranser med tenner omkring kapselmunningen. Den ytre kretsen av peristom reagerer på fuktighet og i tørt vær kan de bøyes helt rundt, med de indre kan ikke bøyes (noen slekter har bare en krans), og sørger for utporsjonering av sporene. En nikkende kapsel kan virke som en sil. I fuktig vær bøyes tennene inn, de ytre avvekslene mellom de indre. Tennene trykkes inn i sporemassen. De bøyes ut i tørke og blir i et øyeblikk hengende i spenn før sporene spretter ut.

Mosekapselen (sporangiet) er dekket av en hette, kalyptra dannet fra den øvre delen av arkegonieveggen, og som under utviklingen faller av, mens den nedre delen blir til en ringformet vaginula.  Den øvre delen av kapselen (sporangiet) med sporesekk kalles theka, og den nedre delen apofyse. I tidlig stadium av utviklingen av sporofytten parenkymvevet i kapselen den utføre fotosyntese og den har spalteåpninger.  

Vanlig bjørnemose (Polytrichum commune) utgjør det høyeste morfologiske mest avanserte stadiet i mosenes evolusjonære utvikling. Rhizoidene tvinner seg i bunter, går ned i jorden, fester stengelen og suger opp vann. Stengelen har mer differensiert vev. Tykkvegget epidermis. Barklag med sklerenkym ytterst og deretter parenkym, endodermis omkring indre sentralsylinder med ledningsvev og ett silrør. Bladene har en slireformet nedre del uten klorofyll. På "bladnervene" er det lameller hvor vann kan suges opp kapillært. Arkegonier i toppen av stengel og perikjætialblad er lik vanlige blad. Alltid særbu. Store anteridier i rosett. Perigonialblad på korte sidegreiner. Kapselen med luftrom med svampvev på begge sider av sporesekken. 1 milliard sporer per kapsel.

Vanlig sigdmose (Dicranum scoparium) med sigd- og børsteformete blad bøyd i samme retning, og som danner matter på næringsfattig grunn . Har lange seta med akrokarpe nikkende kapsler. Hos noen går ledningsstrengen ut i en spiss.  Andre arter ser filtsigdmose, krussigdmose, blanksigdmose og rabbesigdmose. Kan vokse sammen med matteflettemose (Hypnum cupressiforme) som er pleurokarp. Gr. hyponos – søvngud, mose brukt i puter og madrasser.  

Heigråmose (Rhacomitrium lanuginosum) (gr. rhakos – fliket; mitrion – liten lue) danner gråfargete matter, grunnet hvite hårspisser.

Gul parasollmose eller møkkmose (Splachnum luteum) hvor nedre del av sporehuset har en illeluktende vedheng (hypofyse, apofyse) med spesiell farge (gul) og form, hos noen arter rødfarget

De ekte bladmosene deles i orden bjørnemoser (Polytrichales), orden firtannmoser (Tetraphidales) og orden ekte bladmoser (Bryales). 

Klasse Takakiopsida

Orden Takakiales med slekten Takakia som vokser i Ø-Asia og NV-Amerika. 

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:11 - Sist endret 18. des. 2020 15:04