Fiskeredskap

Fiskeredskap brukt til å fange fisk til mat har fulgt menneskets utvikling gjennom tidene. Det er blitt utviklet en rekke fangstteknikker og fiskeredskap basert på fiskesnøre med fiskekroker, agn, fiskegarn, fisketeiner og fiskeruser. Oppfinnelsen av plaststoffet polyamid (nylon) ga mulighet for bruk av nylonsnøre som fiskesnøre og til å til å lage fangsteffektive monofilamentgarn. Fiskeredskaper er tilpasset bruk fra land, båt, kystfiskefartøy eller tråler:Trål, snurpenot, snurrevad, garn,  line, jukse, dorg, hekle, oter, stangfiske, pilk eller lyster.

Stadig mer effektive fiskeredskaper og høyteknologisk fiske med ekkolodd og tråling har resultert i at verdens fiskebestander i havet er sterkt truet av overfiske, kombinert med såkalt IUU-fiske,  Illegalt, Urapportert og Uregulert fiske uten kontroll. Bunnmåling er en trussel for dyreliv og økosystemer på havbunnen, og resulterer i store utslipp av CO2 ved å virvle opp organisk materiale på havbunnen slik at det blir oksidert. Feil maskevidde i trålen, fange individer under minstemålet og bifangst kan skader fiskebestander. Gjenglemte og mistet fiskeredskap (trollgarn, teiner, fiskesnøre og nylontau) er til fare for alt dyreliv.

Laksefiskere malt av den norske maleren  Eilif Peterssen 1852–1928). Wikimedia Commens

Laksefiskere malt av den norske maleren  Eilif Peterssen 1852–1928). Wikimedia Commons

Stangfiske

Stangfiske med fiskeslukstang og fiskesnøre (fiskesene) på en fiskenelle (haspelsnelle, multiplikatorsnelle). Fiskesluken hektes på en svivel som hindrer fiskesnøret i å rotere når sluken roterer i vannet under innsveiving. Svirvel, også kalt en virvel kan være utstyrt med en hempe  for å feste sluken. I saltvann benyttes tykkere fiskesnøre og en mer solid fiskestang. For å å skjøte fiskesnører med forskjellige tykkelse eller feste virvel sluk eller krok brukes forskjellige typer fiskeknuter.

Fluefiskestang, fluesnelle med flytende eller synkende sene hvor en fiskeflue med krok er festet til en tynnere fortom i enden av linen. fiskefluene imiterer forskjellige typer insekter.

Markstang, ofte en bambusstang, med fiskesnøre påmontert en flytende dupp med fleksibel tilpasning til vanndybde og i enden av fiskesnøret lodd og  krok med mothaker tredd gjennom meitemark som lokkeagn.

Isfiske (pilking)med en pilkestikke og pilk på fiskesnøre gjennom hull i isen laget med et isbor. Røyeblink og maggot (spyfluelarver) som agn på fiskekrok.

Vinterfiske (pilking) malt av Erik Werenskiold (1855 -1938). Wikimedia Commens.

Vinterfiske (pilking) malt av Erik Werenskiold (1855 -1938). Wikimedia Commons.  

Oter eller oterfjøl for fiske (otring) i ferskvann hvor man kan gå langs. vannkanten eller otring fra båt. På oterfjøla med en kjøl f erestet  et en oterline og fiskesnøre med fiskekroker eller sluker. Oterfjøla er konstruert slik at den går ut fra land og ut i vannet når man trekker i oterlina.  

Rusefiske malt av den norske maleren Jahn Ekenæs (1847-1920). Wikimedia Commons.

Rusefiske malt av den norske maleren Jahn Ekenæs (1847-1920). Wikimedia Commons.

Garnfiske, not og trål

Fiskere trekker vot ved Skagen, Michael Ancher

Fiskere trekker not ved Skagen, Michael Ancher (1849-1927). Fra Wikimedia Commons

Kastenot for brukt til å omringe en fiskestim ved å strekke ut nota rundt stimen, for deretter å trekke og dra i begge ender av nota som innsnevrer åpningen slik at blir fisken blir sperret inne.   For strandnot trekker man sammen nota ved å stå på land. Alternativt er å er trekke sammen nota med mannskap i en eller flere lettbåter eller doryer. Fangsten fra nota   blir tatt opp i fiskebåten  med en hov.  Notvarp er et vellykket notkast med stor fangst.

Snurpenot brukt til å fange stimer med sild, makrell, brisling, sei, kolmule eller lodde. Nota  med flyteblåser langs øvre kant  og synkelodd nederst  blir lagt som en ring rundt fiskestimen og snurpes sammen langs kanten og i bunnen av nota. En hydraulisk trålevinsj blir brukt til å dra inn slepelinene festet til nota.

Ringnotsnurper bruker en motorvinsj eller kraftblokk til å sette ut nota  fra akterenden av fiskebåten. En varier blir brukt som snurpeline. Fiskefangsten i nota suges opp i lasterommet til fiskebåten med en fiskepumpe.

Snurrevad er ei not brukt til fiske  faltfisk (flyndrer), torsk eller hyse på grunt vann. Snurrevadet  settes ut fra en flytebøye hvor det er festet et snurrevadtau. Fiskebåten  seiler ut i en bue og snurrevadet trekkes etter båten   hvor åpningen i snurrevadet blir mindre og mindre.

Trål er et traktformet garn (trålepose) hvor åpningen til trålen blir holdt åpen av tråldører. Trålen blir trukket og dratt med trålvaiere fra et tråleskip (tråler) pelagisk gjennom vannmassene (pelagisk trål) ved en bestemt dybde og hastighet eller trukket langs bunnen ved bunntråling. Vannet blir silt ut gjennom maskene mens arter avhengig av maskevidden blir fisken holdt tilbake og klemt sammen i trålen. Trålefangsten kan bestå av en mer eller mindre heterogen blanding av fiskearter eller krepsdyr. Artene man ikke ønsker å fange blir kalt bifangst. Kombinasjon av ekkolod, trål er og store fabrikktrålere hvor fangsten blir sløyd og frosset ned u fryseanlegg ombord er så effektiv at uten fiskekvoter ville verdens fiskebestander være enda mer utrydningstruet enn de allerede er i dag.

Trålen slippes ut og hales inn gjennom en åpning trålport, akterut på tråleren.

Kilenot montert fra land og festet med dregger blir brukt av grunneiere til å fange laks og ørret i fjorden. Kilenotfiske stopper storlaks og sjøørret som skal opp i elva for å gyte er en betydelig trussel for de små bestander av atlanterhavslaks og sjørret.  Det er utrolig at dette bare kan fortsette uten sterkere regulering.  

Gjenfangstnot for å hente ut fisk fra en merd i fiskeoppdrett.

Linefiske med en fiskeline hvor det med jevne mellomrom på linen er festet fortomer med snøre med fiskekrok og fiskeagn (stykker av makrell) i enden

Fiskebanker

Fiskebanker er relativt grunne områder i havet på kontinentalsokkelen  hvor det er gode oppvekst- og beiteområder for fisk: Doggerbank, Haltenbanken,  Frøyabanken, Trænabanken, Røstbanken,  Sklinnabanken, Skolpenbanken, Mørebanken, Storegga, Tampen, Hjelmsøybanken,  Tromsøflaket, Nordbanken, Nordkappbanken, Kildinbanken,    

Det er også fiskebanker ved Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen, i Barentshavet, Orknøyene, Hebridene, Rockall, Færøybankene, Fladen grunn, Vikingbanken, Shetlandsbankene, Tyskebukta, Skagerak,  

Problemområder fiskerier

Problemområder tilknyttet fiskerier: Internasjonalt regulerte fiskekvoter og fiskebestandsmålinger, «Evigvarende» fiskekvoter tilknyttet trålere. Leveringsplikt til fiskemottak. Trålerflåten versus kystfiskeflåten. Konflikt med oppdrettsnæringen med merder langs kysten med rømming av fisk og fiskesykdommer Fisk frosset ned på fabrikktrålere fraktet til Kina hvor fisken blir tint og filetert, for deretter å bli frosset ned igjen og sendt til Europa. Uønsket bifangst. Uregulert fiske,g juks og kriminalitet. Maskevidder og minstemål. Det er den største individene av fisken som blir fanget og dette kan gi endringer i størrelsesfordelingen i en fiskepopulasjon. Turistfiske. Fiske i internasjonalt farvann i Antarktis, blant annet krill.  

Natur og kultur

Naust er en bygning ved strandkanten for oppbevaring av båt og fiskeredskap og er en del av den gamle kystkulturen. Båten ble dratt opp på runde stokker. Stø og støa.

Litteratur

Wikipedia

Tilbkae til hovedside

Lystring på Krøderen Hans Gude og Adolph Tidemand

Lystring på Krøderen. Hans Gude og Adolph Tidemand. Fra Wikimedia Commons.

I Norge foregår det notfiske med etter brisling og andre pelagiske arter som sild og makrell med bruk av lys. Lysfiske gjør at zooplankton og beitende fisk samler seg ved vannoverflaten. I noen områder og tider er lysfiske ikke lovlig. Det er ikke lov å bruke lys i teiner.

Lystring med bruk av en fork (lyster)  med tenner med mothaker er en gammel fangstteknikk brukt annet til fiske av gjedde på vårleiken.

Gammel mand fisker fra båd (1921), Michael Ancher

Gammel mand fisker fra båd (1921), Michael Ancher. Wikimedia Commons.

Natur og kultur

Fiskerimelding fra NRK radio i gamle dager:  x hektoliter mussa på stampen Mussa er småsild <12 cm fanget i ei finmasket not. ,En hektoliter = 100 l. Skjeppe brukt som mengdemål for brisling.

Litteratur

Wikipedia

Tilbkae til hovedside

Publisert 16. jan. 2025 11:35 - Sist endret 12. jan. 2026 14:00