Glaukøs

Glaukøs (l. glaucus – sjøgrønn; gr. glaukos - blågrå) er gråblåaktig utseende som skyldes lysspredning refleksjon av lys fra overflatestrukturer på blad eller frukt. Blågrønn farge på blad grunnet lysspredning og lysrefleksjon fra vokskrystaller på overflaten av kutikula, for eksempel hos tørketilpassete blad på havstrand slik som strandkål og strandrug, eller på frukt (blåbær, plommer, blå druer).

Lysspredning (scattering") skyldes lys som treffer partikulært materiale og blått lys blir spredd mer enn rødt lys. Kalles Tyndall effekt, navn etter fysikeren John Tyndall (1820-1893) , det vil si blått lys spres fra kolloider i væske eler flut mer enn rødt lys, tilsvarende som Rayleigh spredning, men som kommer fra mindre partikler. Jfr. også Mie spredning og Mie-teori (den tyske fysikeren Gustav Mie (1868-1957)).

En breelv med leirpartikler eller skummet melk med fettkolloider får blåaktig farge grunnet lysspredning. Blågrå farge fra eksos fra totaktsmotor (bensin iblandet 2-4% olje) som mopeder hvor lyset spres i sotoljepartiklene. Blågrå farge på en gjennomsiktig netthinne med lite melanin gir blågrå øyefarge. Blågrå farge i is. Et nefelometer blir brukt til å bestemme til å bestemme mengden kolloidale partikler i væske eller i aerosoler i luft.

Lysspredning fra partikulært materiale i atmosfæren  gir blåfarget himmel  kalles Rayleigh spredning, navn etter den britiske fysikeren Lord Rayleigh (1842-1919).

   Den epikutikulære voksen kan man gni av med fingrene. Blir også brukt som betegnelse på den gråblå fargen på fjærene hos måker (Larus sp.). e.g. det engelske navnet «glaucous gull»  om polarmåke (Larus hyperboreus). Nanostrukturer på overflaten av fjær eller huden på en hai kan via lysspredning gi blågrå farge. 

Tilbake til hovedside

Publisert 1. mai 2021 11:14 - Sist endret 1. mai 2021 11:14