Gram-farging

Gram-farging - Fargestoff som brukes til å skille bakterier i to hovedgrupper. De Gram-positive bakterier (G+) som lar seg farge (pga. innhold av spesielle proteiner) og Gram-negative bakterier (G-). Utviklet av den danske bakteriologen Hans Christian Gram (1853-1938) i 1884.

Først farges bakteriene i ca. 1 min med krystallfiolett, etterfulgt av tørking og rensing (alle bakteriene blir purpurfarget). Deretter følger ett minutt med jodid, og alle bakteriene blir fiolette. Avfarging skjer med aceton/alkohol og rask skylling. Gram-positive bakterier forblir purpurfarget og Gram-negative blir klare. Preparatet farges deretter med safranin  som gjr de Gram-negative bakteriene rosa, mens Gram-positive fremdeles er purpurfarget. Gram-negative bakterier har lite peptidoglykan i celleveggen, men har en ytre membran med lipopolysakkarider og lipoprotein. Gram-positive bakterier har mye peptidoglykan i veggen, men mangler den ytre membranen. G+ bakterier kan ha sure polysakkarider festet til veggen, f.eks. teichoinsyre (gr. teichos - vegg) som inneholder glycerofosfat og ribitolfosfat, hvor polyalkoholene er koblet sammen med fosfatestere. Til alkoholgruppene kan det være festet D-aminosyren D-alanin og monosakkaridet D-glukose. Lipider festet til teichoinsyre kalles lipoteichoinsyre.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:23 - Sist endret 26. sep. 2018 07:42