Krepsdyrenes systematikk

Krepsdyr er leddyr og omfatter mange dyregrupper, men hvordan de er organisert systematisk varierer med litteraturen, og nedforstående er ikke hugget i stein.

Klasse Cephalocarida

(gr. kephale - hode; karis - reke)

Små evolusjonsmessig primitive krepsdyr på bløtbunn. Mangler carapax. Unirame antennuler og birame antenner. Thoraxlemmene er like.  Mangler sammensatt øye, og har ikke abdominalt vedheng. Lever av detritus. Hermafroditter, hvor egg og sperm kommer gjennom samme kanal. Hutchisoniella.

Klasse Bladfotkreps/bladføttinger  (Phyllopoda/Branchiopoda)

(gr. branchio - gjelle; podos/pous - bein; gr. phyllon - blad)

Har flate bladformete lemmer (fyllopodier) for svømming, næringsopptak og respirasjon (gjeller). Første antenne og andre maxille redusert. De fleste i ferskvann. Eggene kan tåle uttørking. Om sommeren lages det ofte bare hunner ved partogenese. På seinsommeren og ved dårligere miljøforhold dannes noen hanner og hvilegge lages ved befruktning.

Orden Notostraca (gr. notos - rygg; ostrakon - skjold/skall; eng. tadpole shrimp)

Mange kroppsledd. Mangler cephalothorax. Carapax danner stort ryggskjold. Finnes i dammer. Hvileegg. Skjoldkreps (Lepidurus arcticus) er fiskemat i fjellvann. Har stort ryggskjold og lang bakkropp med 7 par bein og to haletråder. Polyartemia forcipata. Branchinecta paludosa.

Orden Muslingbladføttinger (Conchostraca) (gr. konche - skjell; ostrakon - skjold/skjell; eng. clam shrimp)

Muslingformet ryggskjold (carapax) omgir hele kroppen.

Cyzicus.

Orden Vannlopper/daphnier (Cladocera) (gr. klados - grein; keras - horn; eng. water fleas)

Kort ikke tydelig leddet kropp. Viktig zooplankton i ferskvann. Mange lever i tilknytning til vannplanter. Første par antenner korte med sansehår. Andre par antenner er lengre leddelte og kan brukes til svømming. Har stort toklappet skall (kitinskjold) med spalte hvor beina stikker fram. Har fasettøye og panneøye. Yngelkammer. Mange hunner som formerer seg ved partenogenese. Har ubefruktede egg (subitanegg) i rugehule på ryggsiden under skjoldet hvor de utvikler seg til voksne. Noen subitanegg blir til hanner. Heterogoni. Noen hunner danner hvileegg (vinteregg, ephippium, gr. ephippion - hestesal) som befruktes og klekkes på et seinere stadium. Hvileeggene er omgitt av en del av kutikulaskjoldet til moren. Lever i ferskvann. Slekter: Bosmina; Daphnia; Leptodora. Linsekreps (Eurycercus lamellatus). Marint lever Evadne; Podon. Familien Gelekreps (Holpedidae). Familien Bosminider (Bosminidae).

Orden Tusenbeinkreps (Anostraca) (gr. an - uten; ostrakon - skjell/skjold; eng. fairy shrimp/brine shrimp)

Mangler ryggskjold (carapax). Svømmer opp ned, og slår rytmisk med beina. Saltsjøkreps (Artemia salina) lever i saltsjøer. Eggene tåler godt uttørking og brukes som fiskefór etter klekking av eggene.

Klasse Remipedia

(l. remipedes - årefot)

Små primitive krepsdyr som mangler carapax, og har mange (25-38) segmenter med birame vedheng som brukes som svømmebein. Speleonectes lucayensis, ca. 0.5 cm lang, lever i mørke i undersjøiske grotter.

Klasse Maxillopoda

 (l. maxilla - kjevebein; pous/poda - fot)

Omfatter grupper som tidligere var plassert som egne klasser. Hodet har 5 segmenter, thorax med 6 segmenter og abdomen med 4 segmenter og telson. Ingen vedheng på abdomen. Naupliuslarven kan ha et spesielt øye kalt maxillopodeøye.

Underklasse Muslingkreps (Ostracoda) (gr. ostrakodes - bærer skjell; eng. ostracods)

Små krepsdyr < 7 mm. Lever på planter eller på bunnen av vann,  ferskvann og marint. Kropp omgitt av todelt muslinglignende skjoldskall (carapax) med låsbånd og lukkemuskel (konvergent utvikling). To par antenner og 5 par ekstremiteter. Spiser og beveger seg med hodevedheng. Panneøyne, og noen marine former har sideøyne. Bakre del bøyd med vedheng (furca). Partogenese hos hunnene. Utvikling ved gradvis metamorfose. Ledefossiler i Kambrium. Cypris; Cypridinia; Gigantocypris.

Underklasse Hoppekreps (Copepoda) (gr. kope - åre; poud/podos - fot; eng. copepods)

Små krepsdyr marint og ferskvann, i store mengder i plankton, hvor de lever av fytoplankton. Sammen med krill er hoppekrepsene viktig mat for fisk. Noen er modifisert som parasitter på invertebrater og fisk. Andre er mellomverter for parasitter. Frie copepoder uten skjold (carapax). Frittlevende med segmentert kropp, fem kroppsledd med ekstremiteter (spalteføtter). Ett par unirame kjeveføtter (maxillipeder) og 4 par svømmeføtter. Velutviklete lange antennuler. Et stort og et lite panneøye. Lite utviklet karsystem og hjerte kan mangle. Eggene oppbevares i eggsekker hos hunnen. Naupliusøye (maxillopodøye) både i larve- og voksent stadium. Fri napliuslarve med skallskifter, og som gradvis blir mer lik de voksne, men voksne dyr skifter ikke skall. Har ikke partogenese. Rauåte (Calanus finmarchicus) viktig mat for fisk som spiser plankton (sild, sei, makrell, hval). Diaptomus og Cyclops er plankton i ferskvann. Noen av copepodene er snyltere på hud og gjeller hos fisk. Fiskelus (Caligus) er parasitt på torskefisk, og har sugesnabel, klør og naupiluslarve. Torskens gjelleorm (Lernaeocera branchialis). Frittlevende Calanoide, Cyclopoide og Harpacticoide hoppekreps. Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) har skjoldformet forkropp som suges fast på laks. Det fjerde larvestadiet er på laks de andre er planktoniske stadier. Det kan gå soppinfeksjon i sårene på laksen. Lakselus dør i ferskvann. Leppefisk kan fjerne lakselus. Ergasilus; Lernaea; Salmincola.

Underklasse Tantulocarida (l. tantulus - liten; caris - reke)

Mikroskopiske (<0.2 mm) ektoparasitter på krepsdyr på dypt vann. Mangler vedheng på hodet, unntatt seksuelle hunner som har antenna. Partenogenese og biseksuell syklus med befruktning. Tantaluslarve trenger et munnrør igjennom huden på verten. Abdomen og thoraxvedheng tapes under metamorfosen.  Basipodella; Deoterthron.

Underklasse Mystacocarida (gr. mystax - mustasje; karis - reke; eng. mustache shrimps)

Små krepsdyr (<0.5 mm) som lever i bunnsedimenter. Mangler carapax. Derocheilocaris.

 

Underklasse Rur/rankeføtter (Cirripedia) (l. cirrus - krøllet hår; pes/pedis - fot; eng. barnacles)

Fastsittende marine krepsdyr omgitt av skjold (carapax) med kalkplater. Festet med hodet mot underlaget og undersiden opp. Bakkroppen redusert i størrelse. Seks par lange thoraxføtter med mangeleddete utløpere kalt cirri (l. cirrus -krøll) med hår (seta) som stikkes ut mellom åpningen mellom kalkplatene. Antenner redusert eller omdannet. Hermafroditter med metamorfose. Eggene omdannes til frittlevende naupliuslarver som går over til cyprislarver (Cyprisstadium). Cyprislarven fester seg etterhvert til et substrat med første antennepar og starter dereter metamorfose med utskillelse av kalkplater, tap av øyne og svømmevedheng omdannes til cirri. Cyprislarven har fått navn etter muslingkrepsen Cypris som den ligner på. Rur (Balanus) finnes i tidvannsbeltet, og ved fjære sjø lukkes åpningen mellom kalkplatene.  Rur som vokser på skipsskog gir økt friksjon og reduserer farten. Vorterur (Verruca stroemi). Noen cirripedier lever nedgravd og noen er parasitter. Hvalkopp (Coronula diadema) en kommensal på hval. Rotkreps (Rhizocephala) er parasitt på kreps og sprer seg i krepsen som kan få endret kjønn eller bli kastrert. Sacculina carcini er parasitt på strandkrabbe, hvor cyprislarven ved metamorfose danner en kentrogon (gr. kentron - torn; gonos - avkom) som sender celler inn i hemocoel på krabben. Peltogaster lever på eremittkreps. Andeskjell og langhalser har gjeller (Lepas; Scalpellum). Policipes.

Underklasse Fiskelus/karpelus (Branchiura) (gr. branchia - gjelle; ura - hale; eng. fish lice)

Ektoparasitter på ferskvannsfisk. Kroppen avflatet og dekket av carapax. Kort uleddet abdomen. Fire par thoraxvedheng til svømming. Ett par øyne. Mangler gjeller, selv om navnet sier noe annet. Andre par maxiller utviklet til sugesnabel og klør. Direkte utvikling uten naupliuslarve. Argulus.

Klasse Storkreps (Malacostraca)

 (gr. malakos - bløt; ostrakon - skall/skjell)

De fleste storkreps er marine, men noen i ferskvann. Mange lever på bunnen.  Kroppen har et fast antall segmenter, vanligvis 14, sjelden 15, i tillegg til hode og telson. Hode (cephalon) har 6 segmenter (eventuelt acron +4). Skjoldet fra hodet er sammenvokst med ryggsiden. Brystet (thorax) har 8 segmenter med kroppsføtter, de 3 første er omdannet til munnføtter (maxillipeder). Bakkroppen (abdomen) har 6 segmenter med haleføtter, i tillegg kommer telson. Lemmene kan være redusert eller omdannet. Spaltefoten er bygget opp med basalt en protopodit med to ledd, deretter to greiner med ledd, en indre grein med 5 ledd (endopodit) og en ytre grein med flere ledd (exopodit). Endopodit er mest velutviklet. På yttersiden av protopodit kan det være utvekster (epipoditer) som virker som gjeller. Arter som mangler gjeller har respirasjon gjennom en tynn hud. Hudskjelettet er bygget opp av kitin, protein og kalk. Atskilte muskelbunter er festet til hudskjelettet med sener. På hodet er det stilkete sideøyne. Hjertet er dorsalt plassert og kan være langt eller kort. Ekskresjon skjer gjennom antennekjertler. Sanseorganer og nervesystem er velutviklet, bl.a. statocyste, komplekse øyne, lukt- og smaksorganer. Fordøyelsessystemet består av et kort spiserør, fortarm og en tyggemage. En hepatopankreaskjertel munner ut i midttarmen. En lang endetarm har munning på undersiden av siste ledd på bakkroppen. Ovariene, delvis sammensmeltet, har eggledere med åpning ventralt på 6. brystsegment. Testiklene, delvis sammensmeltet, har sædledere som kommer ut ved det siste brystsegmentet (8) eller ved basalleddet til lemmene for dette leddet. Vanligvis ikke fri naupliuslarve.

Underklasse Bladreker (Phyllocarida)

Orden Leptostraca

Har toklappet carapax som går over den første delen av bakkroppen. Har et bevegelig pannehorn (rostrum). Har fire brystsegmenter. Stilkete øyne. De bladlignende brystekstremitetene (lemmene) er like. Bakkroppen har 7 segmenter og en telson som en furca. Nebalia bipes.

Underklasse Verktøyreker (Hoplocarida)

Orden Sjøknelere (Stomatopoda)

Store former med sørlig utbredelse. Stilkete øyne, skjold og meget kraftig hale med 6 par lemmer, hvorav 5 par er svømmeføtter med en stor gjelle. Carapax er festet sammen med de to første brystsegmentene og dekker ikke de bakerste fire. Rostrum og de to fremste hodeleddene er bevegelige. Øynene er store og stilkete. På de fem første parene med brystledd er det klo, hvor annet par har velutviklete rovføtter. 8 par kroppsføtter hvor de 5 første er gripelemmer. Halevifte. Sjøkneler (Squilla empusa) i Middelhavet.

Underklasse Eumalacostraca

Overorden Posereker (Peracarida)

Kan være med eller uten carapax. Ett eller flere brystsegmenter er vokst sammen med hodet. De 4 siste brystsegmentene er frie. Hunnen har en rugepose hvor eggene utvikles og klekkes, plassert ventralt og laget av brystlemmer.

Orden Rekebarn/mysider (Mysidacea)

Rekebarn atskiller seg fra reker ved at hunnen har rugepose. Kroppen er dekket av skjold. Stilkete øyne. Første og eventuelt andre par med brystlemmer er utviklet til munnføtter. 8 par bein med forgreininger. Hvis de har gjeller er disse dekket av carapax. De har åpen eller lukket statocyste med statolitt plassert ved basis av urpodenes endopodit ved bakerste abdominalfot. Marine mysider er viktig føde for fisk. Mysis flexuosa finnes blant ålegress. Langhalet istidskreps (Mysis relicta) finnes i fersk- og brakkvann. Praunus.

Orden Cumacea

Små marine bunndyr som lever i sand og mudder. Har stort hode og bryst, med tynn bakkropp som ender i tynne uropoder. Carapax er sammenvokst med de opptil fire første brystsegmentene. Skjoldet er lite. Ustilkete øyne, hvis de finnes. Brystlemmene på de tre første leddene er utviklet som munnføtter, fjerde par er lange gripelemmer. Diastylis har hunn med rugepose.

Orden Tanaidacea

Små marine bunndyr som lever i mudder. Carapax som dekker de to første brystsegmentene, og den indre overflaten av carapax virker som gjeller. Ubevegelige øyne på kort stilk, hvis de finnes. Det første paret med brystlemmer er munnføtter. Andre paret virker som klosaks og det tredje paret er gravelemmer. Apseudes; Tanais.

Orden Isopoder (Isopoda) (gr. isos - lik; pous/podos - fot; eng. isopods)

Isopoder er en artsrik gruppe hvorav de fleste er marine, men noen i ferskvann eller på land. Flere er parasitter på fisk eller andre krepsdyr. Dorsiventral flattrykt kropp uten carapax. Ett eller to brystsegmenter er smeltet sammen med hodet. Ustilkede sammensatte øyne. Brystlemmene har lik bygning og lemmene er vanligvis gangbein. Mangler gjellevedheng og bakkroppslemmene virker som gjeller. Ekskresjon gjennom maxillekjertelen. Tanglus (Idotea) blant blæretang og ålegress. Mesidotea entomon i arktiske strøk. Pelekreps/ pelelus (Limnoria lignorum) kan gi skade på treverk i vann. Gråsugg (Asellus aquaticus) er flattrykt mot underlaget og lever i næringsrikt vann. Skrukketroll/ benkebiter (Oniscoidea) er vanlig i kjeller i fuktige omgivelser. Fiskebjønn (Aega) er parasitt på fisk. Bopyrider er ektoparasitt hos Decapoda. Entoniscus er en ektoparasitt. Armadillidium; Caecidotea; Ligia; Porcellio.

Orden Amfipoder (Amphipoda) (gr. amphis - på begge sider; pous/podos - fot; eng. amphipods)

De fleste amfipoder lever marint, men noen i ferskvann. Kroppen er sterkt flattrykt fra sidene (lateralt). Har ikke carapax, og ett eller to brystsegmenter er forent med hodet. Ustilkete øyne. Det første paret med brystlemmer er munnføtter og de fire neste virker som gangføtter, de to første med gripeklør og de tre bakre virker som springbein. De tre bakerste bakroppslemmene er også springbein. Orchestia lever i tangvoller. Tanglopper (Gammarus) under stein i fjæra. Marflo (Gammarus lacustris) er viktig fiskeføde i kalkrike ferskvann. Indikatorart på surt vann. Hyperia galba lever i nærheten av brennmaneter. Spøkelseskreps (Caprella) lever av hydroider. Hvallus (Cyamus) på hval eller sjøku. Hyalella; Gammaracanthus Pentoporeia.

Pallasea;.

Overorden Eucarida

Carapax smeltet sammen med alle brystsegmentene. Stilkete øyne. Har ikke rugepose. Eggene festet til abdominallemmer før klekking.

Orden Krill, lyskreps (Euphausiacea) (gr. eu - ekte; phausi - skinnende lys; eng. krill)

Krill er rekelignende og lever marint. Carapax dekker ikke sidene på brystet, slik at gjeller på thoraxføttene synes. Lange gjeller på brystbeina. Har lysorganer (fotofor) med bioluminiscens, som virker som et forsvar mot byttedyr. Lyset kan tiltrekke seg predatorer som jakter på organismer som beiter på krill. Eggene er pelagiske og klekkes som naupliuslarver. Antarktisk krill (Euphausia superba) lever planktonisk i store bestander og er viktig mat for fisk og bardehval.

Orden Tifotkreps (Decapoda) (gr. deka - tid; pous/podos - fot; eng. crabs, lobsters, shrimps)

Tifotkreps har fem segmenter fra hode og åtte fra thorax som til sammen danner en cephalothorax, dekket på topp og side av et skjold (carapax) bestående av kitin med kalsiumsalter. To par antenner er kjemo- og berøringssensor. Mandiblene er korte og bak mandiblene finnes første og andre maxille.   De tre første parene med brystføttene på thorax fungerer som munnføtter (maxillipeder) som hjelper til å kutte opp maten og føre den fram til munnen.  De fem bakerste parene med brystføtter er kraftig utviklet som svømme- eller gangbein, hvorav det første (fjerde segment) er utformet med en stor klo eller klosaks. Gangbeina hos hos de voksne mangler exopodit. Av de fem haleføttene danner første og andre par et parringsorgan til å overfører spermatoforer til hunnen. Siste ledd, sjette abdomensegment) danner halevifte sammen med siste halefotpar, untatt hos krabber. Velutviklet skjold er dannet ved sammenvoksing av thoraxsegmentene. Krabber har en brei cephalothorax og en kort abdomen. Det er gjeller (5-20) i leddhulen på hver side. Randhår på bakkjevene lager vannstrøm gjennom gjellehulen. Øynene er stilkete. Tyggemage. Har evne til å regenerere lemmer som er tapt. Statisk organ ved basis av første par antenner, med sandkorn som statolitter. Settes en kreps med hodet ned blir den stående fast i denne stillingen. Sanseorganer på første antennepar. Antennekjertel ved basis av andre antenne.  Fargeskifte skjer via kromatoforer. Dypvannsreker kan ha lysorgan. Eggene (utrogn) bæres av bakkroppsføttene. Forvandling og utvikling via et larvestadium (zoea). Zoealarven svømmer med kjeveføtter. Zoea trodde man tidligere var en egen type dyr beskrevet med slektsnavnet Zoea. Zoeastadiet etterfølges ofte av et Mysisstadium som ligner på Mysis. Mysislarven har brystføtter og beveger seg med yttergreiner på brystføttene. Etter Mysisstadiet kan det følge et pelagisk rekestadium med haleføtter utviklet til svømmeføtter. Rekene stopper på rekestadiet. Hos hummer klekkes eggene på Mysisstadiet. Krabbene går fra Zoea- til rekestadiet. Palmekrabbe (Birgus lato) er en eremittkreps som lever på land.

Underorden Dendrobranchiata

Greinete gjeller. Frittsvømmende. Egg gir naupliuslarver.

Familien Penaeidae

Penaeus. Metapenaeus.

Underorden Pleocyemata

Trådformete eller skiveformete gjeller uten forgreining. Hunnen bærer egg som klekkes som zoealarver.

Krypende dekapoder (Reptanita)

Krypende dekapoder har farget ugjennomsiktig skjold. Kroppen er ikke flattrykt, og rostrum er lite utviklet. De fem bakerste parene med brystlemmer er utviklet som gangbein. Bakkroppsføttene er lite egnet til svømming. Hunnen bruker haleføttene til eggbæring. Hannen bruker de to første parene med haleføtter til parring. Klekkes som zoealarver. De siste haleføttene kan mangle eller være redusert. Mindre kortstilkete øyne.

Infraorden Reker/svømmende dekapoder (Natantia/Caridea)

De fleste reker er marine, med flattrykt kropp med velutviklet rostrum, med sagtakket pannehorn. Nedbøyd kraftig hale hvor bakkroppen har knekk bak tredje bakkroppssegment. Skjoldet kan være gjennomsiktig. Små, lange og tynne brystlemmer. Haleføttene  (pleopoder) er kraftig utviklet som svømmeføtter. Store øyne med lang stilk. Rekene kan slå bakerste del av halen under seg og derved bevege seg raskt bakover i sprang. Dypvannsreke (Pandalus borealis) er rødfarget i levende tilstand og er en førsthannlig (protandrisk) hermafroditt. Bare de store rekene (hunner) har rogn. Finnes i kaldt vann ned til 500 m og fanges med reketrål. Glassreker (Pasiphea). Pontophilus. Strandreker (Palaemon) og sandreke (Crangon crangon) lever på grunt vann. Blomsterreke (Pandalus montagui); Hippolyte.

Infraorden Langhalekreps (Macrura/Astacidea)

Lang bakkropp med halevifte laget fra det sjette paret med bakkroppsføtter (uropodene) og telson.

Infraorden Hummer, kreps og sjøkreps (Astacidea)

De første tre parene med gangbein har klosaks. Europeisk hummer (Homarus gammarus) er svartblå. Fredet deler av året og med minstemål. Amerikansk hummer (Homarus americanus). Sjøkreps/bokstavhummer (Nephrops norvegicus) er rødgul og lever på bløtbunn på dypt vann. Ferskvannskreps/edelkreps (Astacus astacus) er svartgrønn og finnes i littoralsonen i vann og sakterennende elver i Østfold og Akershus. Nattdyr. Larveutvikling i egget og klekkes med utseende som voksne. Minstemål og fredningstid. Blir rødfarget ved koking, noe som skyldes denaturering av protein-pigmentkompleks og frigivelse av rødfarget astaxanthin. Krepsepest skyldes krepsepestsopp (Aphanomyces astaci) hvor mycelet vokser gjennom huden og inn i ferskvannskrepsen. Den amerikanske signalkreps (Pacifastacus leniusculus) er mer resistent mot soppen. Krepsepest kom til Norge i 1971 fra infisert amerikansk signalkreps som ble satt ut i Italia.

Infraorden Languster (Palinura)

Mangler klør på gangbeina. Taggete kropp, uten ekte rostrum (framtagg). Kommer ut av egget som Mysislarve, kalt bladkreps. Europeisk langust (Palinurus elephas) i Middelhavet. Amerikansk langust Palinurus argus & P. interruptus.

Infraorden Trollkreps/Anomurer (Anomura)

Former som ligner på kreps og krabber.

Fjerde og femte par med pereiopoder ulike de andre. Krepslignende med tredje par pereiopoder som mangler klo. Krabbelignende former med femte par pereiopoder reduserte.

Overfamilie Eremittkreps (Paguroidea)

Hos eremittkreps i familien Paguridae er bakkroppen er bløt, spiralformet og har reduserte bakkropplemmer. Den bløte halen gjemmes i tomme sneglehus. 6. halefotpar og 7. haleledd holder dyret fast i skallet. Halen inneholder lever og kjønnsorganer. Første brystleddbein med klosaks. De to neste parene brukes til bevegelse og de to neste til fastholding i sneglehuset. Hunnen har føtter på venstre side. Gjennomgår stadiene egg, zoeastadium og rekestadium. Noen lever i symbiose med hydroider (Hydractinia echinata), eller actinier (Adamsia). Trollkrabbe (Lithodes maja).  Eremittkreps (Pagurus bernhardus). Anapagurus.

Overfamilie Landeremittkreps (Coenobitoidea)

Lever på strender. Palmetyven (Birgus latro) lever på land, men larvene klekkes i vann (Asia).

Underfamilie Trollhummere/porselenskrabber (Galatheoidea/Porcellanidae)

Trollhummer (Galathea intermedia) ligner kreps. Bakre del av bakkroppen inn under framkroppen. Galathea; Munida. Porselenskrabbe (Porcellana longicornis). Kongekrabbe/kamtsjatkakrabbe (Paralithodes camtschatica).

Overfamilie Moldvarpkrabber (Hippoidae)

Moldvarpkrabbe (Emerita talpoida).

Infraorden Pussereker (Stenopodidea)

Familien Stenopodidae

Stenopus lever på bunnen og pusser fisk.

Infraorden Gravekreps (Thalassinidea)

Blind mudderreke (Calocaris macandreae)

Infraorden Krabber og stankelbeinkrabber (Brachyura)

Klo på første par brystbein, de øvrige er brystføtter til bevegelse. Bred og flat kropp. Bakkroppen uten halevifte og er plassert inn under brystet.

Familien Taskekrabbe (Cancridae)

Taskekrabbe/paltorsk (Cancer pagurus). Minstebredde for fangst 13 cm. "Paven" tas ut før krabben spises etter koking. Hunnen ("breiskorpe") har bredere hale enn hannen ("nadde"). Korte antenner. Tre par kjeveføtter er flattrykte. Egget klekkes til en zoealarve, og mangler Mysisstadium, men har et pelagisk rekestadium (Megalopsstadium). Siste stadium som bunndyr hvor halen reduseres. Cancer magister. Steinkrabbe (Ebalia tumefacta).

Familien Svømmekrabber (Portunidae)

Svømmekrabber (Callinectus sapidus). Polybius henslowi. Strandkrabbe (Carcinus maenas).

Familien Grapsidae

Kinesiske ullbåndskrabbe (Eriocheir sinensis) i ferskvann med hårete klør. Larver i brakk- eller saltvann. Sesarma.

Familien Pinnotheridae

Ertekrabbe (Pinnotheres pisum).

Familien Ocypodidae

Spøkelseskrabbe (Ocypode). Vinkekrabbe (Uca).

Familien Corystidae

Vanlig maskekrabbe (Corystes cassivelaunus).

Familien Hapalocarcinidae

Hapalocarcinus.

Pyntekrabber (Hyas) med krokhår. Japansk kjempekrabbe (Macrocheira kaempferi).
Teksten er hentet fra leddyr

Tilbake til hovedside

Publisert 16. jan. 2019 08:11 - Sist endret 7. jan. 2020 09:10