Leppeblomstfamilien

Leppeblomstfamilien (Lamiaceae, Labiatae, lepeblomstfamilien, l. labia - leppe), leppeblomstorden (Lamiales), klad asterider (eudicoter),  omfatter urter og små busker (halvbusker) (>230 slekter, >7000 arter, kosmopolitter) med motsatt stilte blad (dekussat) i rett vinkel med hverandre, uten akselblad, plassert på en firkantet stengel.

Blomstene er undersittende og  bilateralt symmetriske (monosymmetriske, zygomorfe), en krone (fem sammvokste kronblad) med to lepper, den øvre leppen totannet og den nedre tretannet. Femdelte begerblad sammenvokst, men begeret kan også ha to lepper. Til kronrøret er det festet fire pollenblad, to korte og to lange (tomektig), men hos noen bare to pollenblad. Fruktknuten har falske skillevegger og er dannet fra to fruktblad med gynobasisk griffel. Frukten er en spaltefrukt med fire delfrukter (nøtter). Blomsterstanden er en kvast dannet fra dobbeltsvikler utformet som en tett topp eller krans. Ved bladhjørner på stengelen er blomstene samlet i kvaster (bunter). I en krans inngår to kvaster, og hvis flere kan det dannes et aks. Bladene og blomstene kan lukte aromatisk og noen arter brukes som krydderurter, med historie tilbake til Theophrastus Historia Plantarum. Parsley, sage, rosmary, and thyme i sangen Scarborough fair.

Legesalvie (Salvia officinalis), tesalvie, brukt som medisinplante (l. salvare – helbrede). Eviggrønn flerårig halvbusk med gråaktige blad med blåpurpurfarget blomster som vokser i Middelhavsområdet. Flere kultivarer.

Suppetimian (Thymus vulgaris) brukt som krydderurt. Treaktig eviggrønn halvbusk vokser i Middelhavsområdet. Også brukt i røkelse. Innholder thymol.

Ekte lavendel (Lavendula officinalis) er en eviggrønn halvbusk med rosapurpur blomster på en bladløs stengel, og som vokser i Middelhavsområdet. Fra blomstene utvinnes lavendelolje. Flere kultivarer og hybrider.

Hjertensfryd (Melissa officinalis, gr. melissa – honningbie), sitronmelisse, er brukt som medisinplante (legeplante), lukter sitron og har hvite blomster. Monoterpener: citronellal, geraniol (monoterpenalkohol), neral m.fl.

Krydderbasilikum (Ocimum bacilicum) med flere kultivarer. Vanligvis ettårig hvor bladene brukes i matlaging. Innholder estragol (fenylpropen, helseskadelig i større konsentrasjoner) og linalool (et terpenalkohol), eugenol (et allylmetoksyfenol) , metyleugenol og 1,8-cineol (euclayptol, et monoterpen).

Rosmarin (Salvia rosmarinus). Sar (Satureja hortensis). Oregano (Origanum) er flere kultivarer og underarter av bergmynte.

Peppermynte (Mentha x piperata) er en hybrid mellom Mentha aquatica og Mentha spicata). Fireleppete kronblad i blomster plassert i små kranser på stengelen (verticillaster, l. verticillus – små kranser). Eterisk olje med mentol, et sykloheksan med sidegruppen isopropyl i transposisjon til metyl og hydroksyl. Mentol binder seg til en ionekanal, kuldereseptoren TRPM8 (transient reseptorpotensial kationkanal 8) som gir en kjølende effekt hvis den smøres på huden eller innhaleres. Som hybrider flest er den steril.

Kjertelsalvie (Salvie glutinosa) som navnet sier med mange kjertelhår. Blomstene gule. Salvia bestøvning.

Isop (Hyssopus officinalis) er en halvbusk brukt som lege- eller krydderplante. Inneholder bl.a. thujon.

Dauvnesle (Lamium album) har blad som i utseende minner om brennesleblad, slik navnet antyder. Blomstene er hvite og kransstilte dannet fra dobbeltsvikler.

Spragle (Coleus) vokser i tropiske strøk. Praktspragle (Coleus hybridus) er hybrider med fargerike mønstre og marmoreringer. Bladene har form som minner om brennelseblad.

Slekter: bakkemynte (Acinos); bergmynte (Origanum); blåkoll (Prunella); drakehode (Dracocephalum); då (Galeopsis); firtann (Teucrium); gulltvetann (Lamiastrum); hunderot (Ballota); isop (Hyssopus);  jonsokkoll (Ajuga); kattemynte (Nepeta); klourt (Lycopus); korsknapp (Glechoma); kransmynte (Clinopodium); løvehale (Leonurus); mynte (Mentha); salvie (Salvia); skjoldbærer (Scutellaria); svinerot (Stachys); timian (Thymus); tvetann (Lamium);

Jonsokkoll

Jonsokkoll (Ajuga pyramidalis L.)

Litteratur

Nosk skoleflora HL Sørensen, 21. utgave ved Rolf Nordhagen Aschehoug & Co 1961.

Norsk Flora. Johannes Lid og Dagny Tande Lid. 7. utgave Reidar Elven . Norske Samlaget 1994.

Tilbake til hovedside

Publisert 26. juli 2020 14:17 - Sist endret 20. mars 2024 11:57