Kystkultur og naturalhusholdning
De første bosettingene i Skandinavia etter istiden ble etablert i tilknytning til vann og hav. Kysten ga mer stabil tilgang på mat enn i innlandet. Fisk, skalldyr, muslinger og fugleegg. Tørket fisk (tørrfisk og klippfisk) var holdbar og et viktig byttemiddel. I alle bosettinger ble det utviklet metoder for å øke holdbarheten av mat. Tørket korn malt til mel har i alle kulturer vært en sikker matkilde. Naturalhusholdning krever samarbeid mellom mennesker og utvikling av samarbeidatferd. For å komme lenger ut på havet trengtes større båter med mannskap. Jakt for å skaffe kjøtt og kinn til klær og sko var avhengig av et jaktlag.
Tøy og sko
Dyrking av lin og isolering av linfibre spunnet til lintråd. Karding av saueull spunnet til ulltråd på spinnehjul og håndten ogseinere en rokk. Lintråd eller ulltråd vevd på en vev med vevbom og skyttel. Bereding og garving av skinn til lær sydd til sko med lintråd og bekatråd omkring en skolest.
Varenytte og pengehusholdning
Overskudd fra sanking, fiske, jakt og husdyrbruk og landbruk ga varer som kunne inngå i byttehandel. Harald Hardråde (1047–1066) hadde vært i Kyivriket og sett bruk av metallmynter i det vestromerske riket og Bysants og brakte kunnskapen tilbake til Norge. Sjeldne og eksotiske varer fra Østen fraktet med karavaner via Silkeveien var det var mulig å skaffe seg ved byttehandel. De eldste myntene funn i Norge, ofte langs gamle ferdeselsveier, har sin opprinnelse fra det Vest-romerske riket. De første dansk-morske myntene preget i 1624 var speciedaler basert på sølv fra gruvene på Kongsberg. Stortinget vedtok i 1873 overgang fra sølvstandard til gullstandard som fundament for pengeverdien speciedaler (=5 ort). Fra 1874 ble kroner innført som myntenhet. 1 speciedaler= 4 kroner. I 2004 solgte Norges Bank sin gullbeholdning, en lite klok beslutning.
Fra 1600-1700 tallet etableres nye handelsruter med sjøtransport og frakt av varer fra koloniene (imperialisme), kolonialvarer, kjøpt og solgt ved kolonialhandel, merkantilisme, handelsforbund (hansetene) og handelskompanier ( ostindiske kompanier).
I overgangen fra jordbrukssamfunn til den industrielle revolusjon var det skifte g fra naturalhusholdning med selvforsyning til pengehusholdning med mynter og pengesedler som betalingsbyttemiddel for varer og tjenester. Jordloven av 1928 ga husmenn innløsningsrett til å kjøpe jorda de leide eller bygslet. Mekanisering av landbruket ga mindre behov for arbeidskraft. Store barnekull og odelsretten og åsetesretten (odelsloven) resulterte i flytting av ungdom fra landsbygda til byene hvor dsøkte lønnsarbeid. Noen utvandret til Amerika hvor det var tilgang på landbruksjord.
Skotske Adam Smith (1723-1790) har blitt betraktet som grunnlegger av fagområdet samfunnsøkonomi med budskap om markedsliberalisme, frihandel og fjerning avdelshindringer. Smith skrev i 1759 Teorien om de moralske følelsene (The Theory of the Moral Sentiments) som dannet grunnlaget for En undersøkelse av naturen og årsakene til nasjonenes rikdom (The Nature and Causes of the Wealth of Nations, 1776). Fra 1840-rallet var det frikonkurransekapitalisme og markedsliberalismee som rådet. Karl Marx (1818–1883) represnterte en motvekt Kapitalen. Kritikk av den politiske økonomi)(Das Kapital. Kritik der politischen Oekonomie, 1867).
Kapitalisme er et økonomisk system hvor fabrikker og produksmomsmidler eies av private og hvor produksjon er bestemt av etterspørsel og pris. Arbeiderne i fabrikkene er med omdele overskuddet av driften i form av lønn, ferie, fritid og velferdsgoder. Sten lager lover og forskrifter for virksomheten.
Den store depresjonen fra 2929-1939 ble motvirket av Keyniasisme på 1930-tallet medJohn Maynard Keynes Den generelle teorien om sysselsetting, renter og pengerThe General Theory of Employment, Interest and Money (,1936).
Fra 1950-årene var det styrt kapitalisme, sosial markedsøkonomi eller blandingsøkonomi (keynesianisme). i land med sosialdemokratisk styresett. I kommunistdiktaturer var det marxist-leninisme.
Etter andre verdenskrig ble det etablert en ny økonomisk verdensorden med Bretton Wood systemet for handel hvor 44 nasjoner møttes i Bretton Woods, New Hampshire,USA. De ble enige om etablering av Det internasjonale pengefonet (International Monetary Fund (IMF) og Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling ( International Bank for Reconstruction and Development) som en del a Verdensbanken.
GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) var en handelsavtale som hadde til formål å redusere tollsatser og handelshindringer for verdenshandelen og varta fra 1947-1994 og ble deretter erstattes av av Verdens handelsorganisasjon (WTO). i
Global kapitalisme, fra 1970-årene. Flytting av produksjon av varer til de delene av verdens hvor lønningene er lavest og derved fortjenesten størst. Mange tradisjonelle industribedrifter flyttet sin virksomhet til Kina og SØ-Asia. Globaliseringen som basert seg på billig containerransport over verdshavene og billige transportfly. Det ble en utvikling med uanede konsekvenser og som nå skaper politisk uro. Et system basert på kontinuerlig vekst kombinert med økende befolkning, nå 8.2 milliarder er noe som ikke lar seg kombinere med bevaring av natur og stabile klimasystemer. I tillegg er det en oppmerksomhetskapitalisme drevet fram av sosiale medier, reklame, kjøpkjøp, internett og globale techselskaper
Natur og kultur
Nordmannen
1. Millom Bakkar og Berg ut med Havet
heve Nordmannen fenget sin Heim,
der han sjølv hever Tufterna gravet
og sett sjølv sine Hus uppaa deim.
2. Og han vandast til Vaagnad og Møda,
der han laut vera herdig og sterk;
og han høyrer med Hugnad ei Røda
um stor Manndom og dugande Verk.
3. Fram paa Vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare Land.
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand.
4. Naar han kom paa de rikaste Leider,
saag han tidt, at han litet var kjend;
men han visste ein Vyrdnad og Heider
som kan bu i den armaste Svend.
5. Lat deim hava den Æra, dei kunna,
og sin Rikdom og Styrke dertil,
naar som berre dei meg vilja unna
og faa raada min Arv, som eg vil.
Ivar Aasen, Symra 1863
Å eg veit meg eit land
1.Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord,
med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest, der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Re.: /: Å minnest, å eg minnest, å eg minnest så vel dette land! : /:
2. Der eit fjell stig mot sky med si kruna av snø,
og i lauvklednad ny det seg speglar i sjø.
Og det smiler mot strand med si bringe i brann
i den solklåre, solklåre kveld.Ref.
3. Ja eg kjenner den stad der eg stima som gut,
der eg kaua og kvad, so det svara frå nut.
Der eg leika og log i den lauvkledde skog.
Mellom blomar, ja blomar og blad: Ref.
4.I min heim var eg sæl av di Gud var attved,
og eg kjende så vel kor det anda Guds fred.
Når til kyrkja me f6r, når me heime heldt kor,
og med moder, ja moder eg bad: Ref.
5. Denne heim er meg kjær som den beste på jord.
Han mitt hjarta er nær denne fjetrande fjord,
og det målande fjell og den strålande kveld,
hugen leikar, ja leikar på deim: Ref.
6. Og eg lengtar så tidt dette landet å sjå,
og det dreg meg så blidt, når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår vert min saknad so sår,
så mest gråta, mest gråta eg kan:
Re.: /: Å eg minnest, å eg minnest, å eg minnest så vel dette land! : /:
Tekst: Elias Blix
Litteratur
Wikipedia